Voetvolk
(infaneteri på nederlandsk) er et belgisk danse og performancekompani grunnlagt i 2007 av danser og koreograf Lisbeth Gruwez og musiker og komponist Maarten Van Cauwenberghe. De ble kjent med hverandre da de begge deltok i Jan Fabres kunstneriske laboratorium. De har sammen allerede skapt 11 forestillinger blant andre It’s going to get worse and worse and worse, my friend, AH/HA, We’re pretty fuckin’ far from okay, Lisbeth Gruwez dances Bob Dylan og The Sea Within (vist på CODA/Dansens Hus i 2019).

Måten de jobber på er en stadig pågående samtale mellom kroppslige og auditive bevegelser. Gruwez og Van Cauwenberghe leder hverandre gjensidig med en målsetting om å oppnå en organisk symbiose innen en gitt ramme. Slik blir alltid det performative et element som identifiserer alle produksjonene deres – sammenhengen mellom det fysiske og visuelle holdes alltid levende og er en viktig del av forestillingene. Forestillingene deres er vist en rekke ganger blant annet ved Festival d’Avignon, Julidans, Tanz im August, Dance Umbrella og Veneziabiennalen.

Voetfolk samarbeider med KVS (the Royal Flemish Theatre), Kc NONA og the Royal Museum of Fine Art Antwerpen, og er assosierte kunstnere ved Le Quartz - Scène Nationale de Brest og Theater Freiburg. Kompaniet støttes av kc NONA, the Flemish Community, the Flemish Community Commission og the Belgian Tax Shelter.

Lisbeth Gruwez
(f. 1977) studerte ved the Royal Ballet School of Antwerp og ved P.A.R.T.S, og begynte sin profesjonelle karriere som danser i Ultima Vez og forestillingen The Day of Heaven and Hell, et prosjekt om Pasolini. Fra 1999 jobbet hun med Jan Fabre i forestillinger som As long as the world needs a warrior’s soul, Je suis sang og den berømte soloen Quando l’uomo principale è una donna. Som en av Fabres guerriers de la beauté (krigere av skjønnhet) deltok hun også i Pierre Coulibeuf's film med samme tittel. I tillegg jobbet hun også blant andre med Jan Lauwers, Grace Ellen Barkey, Riina Saastamoinen, Sidi Larbi Cherkaoui og Peter Verhelst. Hun spilte også hovedrollen i Caroline Strubbes første spillefilm Lost Persons Area.

I tillegg til sitt arbeid med Voetvolk gir Gruwez ofte workshops og annen type kunstnerisk rådgivning og undervisning. Hun er en av flere kunstnere og filosofer som er engasjert av the Royal Flemish Theatre i Brussel.

Claire Chevallier
(f. 1969) er en verdenskjent pianist både som konsertpianist og for sine plateutgivelser. I tillegg til egne solokonserter medvirker hun ofte både i kammermusikksammenhenger og som solist med symfoniorkestre. Chevallier har spesialisert seg på historisk tidsriktige fremførelser gjennom å ofte fremføre musikken på originalinstrumenter. Hun har også en egen samling av historiske pianoer som består av seks flygler fra perioden 1840 til 1920.

Chevallier underviser ved Conservatoire Royal de Bruxelles, og sitter blant annet i juryen ved Liszt Concours i Utrecht og International Chopin Competition i Warszawa. Hun regnes som en ekspert på franske komponister som Ravel, Debussy, Satie og Poulenc. Hennes innspilling av Ravels Concerto pour la main gauche med Anima Eterna står fremdeles som en milepæl i den klassiske musikkens verden.
Chevallier har også samarbeidet med mange scenekunstnere som Rosas, David Claerbout, Josse De Pauw og Jan Lauwers (Needcompany).