Dette bekrefter det internasjonale renoméet Øyen har opparbeidet seg gjennom sin omfattende turnévirksomhet med kompaniet winter guests, og ikke minst som koreograf for Tanztheater Wuppertal Pina Baush. En som kjenner det internasjonale dansemiljøet godt er kunstnerisk leder ved Dansens Hus, Samme Raeymaekers fra Belgia. Vi ville gjerne vite mer om Alans posisjon der ute og hvordan økosystemet for dans fungerer.

Hva har skapt den store interessen for Alan Øyen internasjonalt?
Alan og winter guests har turnert internasjonalt med sine forestillinger, men selv kjente jeg ikke så godt til dem før jeg så Alans arbeid for GöteborgsOprans Danskompani og Tanztheater Wuppertal. Sistnevnte åpnet virkelig dørene til det internasjonale dansefeltet for Alan. Winter guests var i tidligere produksjoner kanskje mer rettet mot teatermiljøet. Teaterarbeidet åpnet også dører til Asia hvor han har jobbet på Taiwan og skal jobbe i Hong Kong. Etter suksessen med Tanztheater Wuppertal gikk det fort. Jeg husker at jeg snakket med den nye sjefen for den flamske operaen som spurte meg om jeg visste om noen interessante, nye navn internasjonalt, og jeg nevnte Alan. Det direkte resultatet av det er at han har fått i oppdrag å lage en oppsetning av Rusalka for den flamske operaen nå i høst.

Hva tror du rent kunstnerisk ved Alan det er som vekker interesse i det internasjonale dansemiljøet?
Han arbeider med universelle temaer, som ikke er forankret til en bestemt kulturell sfære eller kontekst. Hamlet i Operaen gjorde han for eksempel universell på sitt særegne vis. Han arbeider med universelle arketyper, og det er noe av grunnen til at jeg tror han tiltrekker seg et internasjonalt publikum. Han lager grenseoverskridende forestillinger – et slag Gesamtkunstwerk om du vil - som også har et filmatisk preg som jeg personlig syns er interessant og unit for ham. Dette tror jeg appellerer til internasjonale presentatører. Ofte er forestillingene hans som en levende film. Han balanserer også fint samspillet mellom det emosjonelle og det rasjonelle, noe som appellerer sterkt til meg – og mange andre tydeligvis.

Hvordan fungerer dette internasjonale systemet av formidling av forestillinger?
Det finnes tilsvarende hus som Dansens Hus, festivaler og andre som presenterer og viser dans over hele verden. Mange planlegger flere år fram i tid, andre med kortere tidshorisont. Dansens Hus for eksempel er en blanding, hvor vi jobber på flere plan tidsmessig. Hvis man har et nært forhold til en kunstner eller kompani, kan de spørre om man er interessert i å være med på den neste produksjonen som samprodusent. Det vil vanligvis si at man investerer noen penger inn i et prosjekt, basert på tillit til kunstneren. Men også tid og rom for å avvikle prøver kan være en del av avtalen. Så fungerer det ofte slik at når forestillingen har premiere vil man invitere og samle en rekke internasjonale presentatører, som i Alans tilfelle. Forestillingen blir da forhåpentligvis programmert på flere teatre og festivaler, og slik begynner en prosess som optimalt sett fører til forestillinger mange steder rundt om i verden. Representanter for alle dansehus, teatre og festivaler trenger å følge med på hav som skjer på feltet og ikke minst finne nye forestillinger og også nye kunstnere og reiser derfor over store deler av verden på festivaler og andre sammenhenger.

Hvordan kan du at du og Dansens Hus kan spille en rolle i å skape enda større interesse for norske dansekunstnere internasjonalt?
En viktig del av Dansens Hus sin strategi er å «bringe verden til Oslo og Norge». For å få til det må man først av alt må man ha gode forestillinger og interessante kunstnere, og de finnes i rikt monn her i landet. Det andre er å bruke den ryggsekken man har av kontakter i det internasjonale dansemiljøet. Det er noe som bygges opp over tid, og jeg har vært i feltet i 17 år. Ved å reise på festivaler og andre arenaer for dans og møte folk utvides og vedlikeholdes dette nettverket. Jeg kan ringe en kollega i Canada og anbefale han eller henne å se en interessant, norsk kunstner. Noen ganger kan dette bety mer enn alle mailer og henvendelser de får fra kunstnere og representanter for kunstnere fra hele verden. Man kan rett og slett gi kolleger en anbefaling og forslag. Så er det opp til den enkelte hva de bruker dette til. Men man må selvfølgelig spille på lag med kompaniene og kunstnerne, ellers går det ikke. Kompaniene må gjøre en egen innsats. Her i landet støttes dette av Danse-og teatersentrum, som bidrar med midler og kontakter og jobber for å fremme norsk scenekunst i utlandet.

Dette arbeidet er også viktig å gjøre ikke bare for de større navnene i norsk dans, men også for yngre, mer ukjente kunstnere. Derfor er det viktig at Dansens Hus er med i nettverk som Aerowaves som promoterer yngre, europeiske kunstnere. Den internordiske dansefestivalen Ice Hot er en annen arena hvor norske dansekunstnere kan blir presentert for et stort, internasjonalt nettverk. I år inviterer vi også for første gang til en norsk plattform for det internasjonale miljøet. The Den er initiert av CODA International Dance Festival, og arrangeres som et samarbeid mellom oss, Operaen, Bærum Kulturhus, Riksscenen, Black Box teater, Oktoberdans (Bergen), Ravnedans (Kristiansand), Multilpié (Trondheim) Kortreist Dansefestival (Inderøy) og Dansefestival Barents (Hammerfest) står bak sammen med en rekke andre aktører, er en slik plattform hvor internasjonale gjester inviteres til å møte norske dansekunstnere som presenterer nye prosjekter. Det skal bli interessant å se hvordan dette kan utvikles videre i fremtiden. Så både jeg og mange andre aktører i det norske dansefeltet jobber både på det personlige men også på det mer formelle planet for å promotere norsk dans i utlandet.

Hvordan fungerer dette internasjonale systemet av formidling av forestillinger?
Det finnes tilsvarende hus som Dansens Hus, festivaler og andre som presenterer og viser dans over hele verden. Mange planlegger flere år fram i tid, andre med kortere tidshorisont. Dansens Hus for eksempel er en blanding, hvor vi jobber på flere plan tidsmessig. Hvis man har et nært forhold til en kunstner eller kompani, kan de spørre om man er interessert i å være med på den neste produksjonen som samprodusent. Det vil vanligvis si at man investerer noen penger inn i et prosjekt, basert på tillit til kunstneren. Men også tid og rom for å avvikle prøver kan være en del av avtalen. Så fungerer det ofte slik at når forestillingen har premiere vil man invitere og samle en rekke internasjonale presentatører, som i Alans tilfelle. Forestillingen blir da forhåpentligvis programmert på flere teatre og festivaler, og slik begynner en prosess som optimalt sett fører til forestillinger mange steder rundt om i verden. Representanter for alle dansehus, teatre og festivaler trenger å følge med på hav som skjer på feltet og ikke minst finne nye forestillinger og også nye kunstnere og reiser derfor over store deler av verden på festivaler og andre sammenhenger.

Hvordan kan du at du og Dansens Hus kan spille en rolle i å skape enda større interesse for norske dansekunstnere internasjonalt?
En viktig del av Dansens Hus sin strategi er å «bringe verden til Oslo og Norge». For å få til det må man først av alt må man ha gode forestillinger og interessante kunstnere, og de finnes i rikt monn her i landet. Det andre er å bruke den ryggsekken man har av kontakter i det internasjonale dansemiljøet. Det er noe som bygges opp over tid, og jeg har vært i feltet i 17 år. Ved å reise på festivaler og andre arenaer for dans og møte folk utvides og vedlikeholdes dette nettverket. Jeg kan ringe en kollega i Canada og anbefale han eller henne å se en interessant, norsk kunstner. Noen ganger kan dette bety mer enn alle mailer og henvendelser de får fra kunstnere og representanter for kunstnere fra hele verden. Man kan rett og slett gi kolleger en anbefaling og forslag. Så er det opp til den enkelte hva de bruker dette til. Men man må selvfølgelig spille på lag med kompaniene og kunstnerne, ellers går det ikke. Kompaniene må gjøre en egen innsats. Her i landet støttes dette av Danse-og teatersentrum, som bidrar med midler og kontakter og jobber for å fremme norsk scenekunst i utlandet.

Dette arbeidet er også viktig å gjøre ikke bare for de større navnene i norsk dans, men også for yngre, mer ukjente kunstnere. Derfor er det viktig at Dansens Hus er med i nettverk som Aerowaves som promoterer yngre, europeiske kunstnere. Den internordiske dansefestivalen Ice Hot er en annen arena hvor norske dansekunstnere kan blir presentert for et stort, internasjonalt nettverk. I år inviterer vi også for første gang til en norsk plattform for det internasjonale miljøet. The Den er initiert av CODA International Dance Festival, og arrangeres som et samarbeid mellom oss, Operaen, Bærum Kulturhus, Riksscenen, Black Box teater, Oktoberdans (Bergen), Ravnedans (Kristiansand), Multilpié (Trondheim) Kortreist Dansefestival (Inderøy) og Dansefestival Barents (Hammerfest) står bak sammen med en rekke andre aktører, er en slik plattform hvor internasjonale gjester inviteres til å møte norske dansekunstnere som presenterer nye prosjekter. Det skal bli interessant å se hvordan dette kan utvikles videre i fremtiden. Så både jeg og mange andre aktører i det norske dansefeltet jobber både på det personlige men også på det mer formelle planet for å promotere norsk dans i utlandet.