New Religion - en since-fiction forestilling
Overtas menneskelig fiksjon av teknologi?
New Religion er en science-fiction danseforestilling om hvordan kunstig intelligens kan få en gudelignende autoritet over mennesket. Fem dansere beveger seg i en muterende labyrint som bestemmer over kroppens bevegelsesrom. Det er en kald og dystopisk forestilling som setter det organiske og mekaniske opp mot hverandre, hvor skillelinjen mellom virkelighet og fiksjon blir diffus.
Mennesket har evnen til å bygge fiksjonelle historier rundt hvem vi er, hva skjer når kunstig intelligens gjør det for oss? Og hva er fri vilje i et høyteknologisk samfunn?
- An intellect which at any given moment knows all the forces that animate nature and the mutual position of the being that comprise it, if this intellect were vast enough to submit its data to analysis, could condense into a single formula the movement of the greatest bodies of the universe and that of the lightest atom. For such an intellect nothing could be uncertain, and the future just like the past would be present before its eyes.
Pierre Simone Laplace (Philosophical Essays on Probabilities, 1814
Laplaces demon har skremmende likhetstrekk til tanker vi i dag har om kunstig intelligens og dens potensiale til å bli en allestedsnærværende entitet som kan samle nok data til å spå og manipulere framtiden. Laplaces Philosophical Essays on Probabilities var også den første vitenskapelige publikasjonen som omtalte determinisme; ideen om at alt som skjer er strengt årsaksbestemt (determinert). Det vil si at du, i en deterministisk virkelighet, er der du er nå fordi alt som har skjedd før har ledet deg dit. Det er ikke tilfeldig, og fri vilje er i denne sammenheng ikke eksisterende. I en slik virkelighet vil kunstig intelligens, om den har samlet nok data, i teorien kunne spå fremtiden med 100% nøyaktighet. Hvis alle årsaker er kjent, kan vi følge ettervirkningene tilbake til hvor de ble forårsaket, og deretter bruke denne informasjonen til å trekke ut en bane, eller til og med manipulere hvor ting vil fortsette å gå i fremtiden. Nå har kvantefysikk vist oss at vår verden ikke er deterministisk, men det er likevel relativt enkelt for dagens teknologi å både forutse og manipulere fremtiden. Dette ser vi i reklame og politikk i dag.
Den overordnede målsettingen er at forestillingen vekker flere spørsmål enn svar om det høyteknologiske utviklingen vi står ovenfor og at publikum reflekterer over hva som påvirker valgene deres. På samme måte som religion, er folk fiksjoner i seg selv, vi klarer ikke å leve uten å bygge en fiksjonell historie rundt hvem vi er, hva skjer når kunstig intelligens gjør det for oss.
På scenegulvet står en oppgradert versjon av installasjonen «Nevel» av den Tromsø-baserte, belgiske kunstneren Lawrence Malstaf. Nevel ble først laget i 2004 og er en matrix av seks, dreibare vegger som danner en arkitektonisk labyrint i konstant bevegelse. Veggene følger en sekvens av ulike komposisjoner som kontinuerlig, på koreografisk vis, skaper nye rom. Det er med andre ord en muterende by som bestemmer hvor du skal gå og plassere deg.