I en verden hvor kroppen konstant blir angrepet gir vogue eierskap til egen kropp. Vogue og ballroom-kulturen ble utviklet av latinx og afroamerikanske LHBTIAQ+-personer fra undergrunnsmiljøene i USA, og har siden gjennombruddet på 1970-tallet vært et marginalisert uttrykk. Siden har subkulturen blitt lånt, absorbert og appropriert inn i populærkulturen av popstjerner som Madonna og av tv-serier som RuPauls Drag Race og Pose. «Voguing kom fra house- og ballroomscenen i 1971 men vi fikk ikke æren for det før i 2018», sier sosialarbeideren og selv medlem av undergrunnsmiljøet, Ronald Murray.

Skjæringspunktet av eksludering
I det den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie beskriver som amerikansk tribalisme, er amerikansk samfunnsstruktur hierarkisk oppbygd. Øverst er de hvite, særlig de som er WASP. Med WASP menes ikke irriterende insekter i biefamilien, men «White Anglo Saxon Protestant», det vil si de engelsktalende, hvite, kristne med tradisjonelle verdier som familieliv, minimal stat og retten til å eie våpen. Å være skeiv og svart går mot hvithetsnormen og konservativ kristen moral på en og samme tid. Dermed ble mange personer i skeive miljøer utsatt for sosial eksklusjon og hjemløshet. Mange ble lokket av økt toleranse i storbyene på begge kystene, som San Fransisco i vest og New York i øst. Sistnevnte skulle bli episenteret for utviklingen av voguing, en dansestil inspirert av poseringene til modeller i motebibelen Vogue. Dansens gudfar, Willi Ninja av Iconic House of Ninja lot seg påvirke av andre bevegelsestilnærminger som gymnastikk, pantomime og østlig kampsport - derav navnet Ninja.

Houses - familieliv og feiring av livet selv
I eksil fra lokalsamfunnene deres, etablerte mange skeive ungdommer hus som fungerte som surrogatfamilier, med «foreldre» som ledet husene og «barn» som yngre og nyere medlemmer. Sammen med dansens gudfar Willi Ninja, Pepper LaBeija og Paris Duprée var husene et sentralt element i den kritikerroste dokumentaren Paris Is Burning fra 1990, som ga dama i gata innsyn i ballroomkulturen. Ballroom er den glamorøse og kompetitive arenaen for voguing, som en slags missekonkurranse. Den handler om å bli den mest tiltalende og uttrykksfulle versjonen av seg selv, fri fra negativ sosial kontroll som gjør livene til skeive, svarte og brune vanskelige. Det var også en arena for ulike hus å vise frem hvem som hadde de mest innovative dansestrinn, overdådige antrekkene eller mest kreativitet. Gjennom visuell og fysisk demonstrasjon av seg selv, gir man hverandre den synligheten og anerkjennelsen de ikke fikk og fremdeles ikke får, av mainstreamkulturen.

På rundgang
Hva kom først; poseringene til modellene eller dansingen til vogueutøverne? Mange vil hevde sistnevnte. Mange poseringer som i dag er synonymt med modell, er tatt rett ut fra afrikansk estetikk. Et eldgammelt eksempel er poseringene i egyptiske hieroglyfer, med hodet og overkropp vendt i hver sin retning, og med store håndgester. «Jeg danset siden jeg var i mors livmor», sa den afrokubanske danseprofessoren Eduardo-Rivero Walker. Hans mest berømte koreografi, Sulkari fra 1971, har et bevegelsesspråk som ligner på voguing som er strukket ut i tid. Afrikanske og afrolatinske bidrag til modellposeringer er en underkommunisert grunn til at bladene appellerte til de skeive, svarte og latinodansernes uttrykk i New York. Denne arven er synlig, men ofte oversett.

Motstandsdyktighet
I performance kategorien vogue femme med sine basale steg som catwalk, artikulerte hands og snurringen spins, er voguingen kommunikativ. «Hva enn du bærer med deg, lar du ligge igjen på dansegulvet.» sier Kia LeBeija, danser fra det eldste huset, House of LaBeija.

Vougingens estetikk viser tydelig hvordan svart kunst omformer smerte og ekskludering, til noe vakkert og tiltalende. Dramatisk dip, hvor man etter et hopp lander på ryggen med armene ut til siden og spretter rett opp igjen, symboliserer for eksempel motstand, hvordan man kommer seg igjen etter utfordringer, uansett hvor mange ganger livet slår deg ned.

Voguing der ingen skulle tro at nokon kunne bu...
Voguing hadde en tilstedeværelse i Norge allerede på 80 og 90-tallet, med skeive karibiske og afroamerikanske dansere som kom fra miljøer hvor voguing var godt etablert. I de siste årene er voguing sterkest representert av norske Kiki House of Meraki. De har holdt flere balls, workshops og bidrar til å gjøre voguingmiljøet større. 22. februar arrangerer Mother Cassandra fra Meraki et Kiki ball på Dansens Hus for første gang. Kiki balls er mindre overdådige balls, som kan variere fra å være mer lekne og fokusere på det sosiale samværet, til mer formelle konkurranser. Tidligere ble noen av disse ballene holdt på helsestasjoner, for å oppfordre personer til å oppsøke helsetjenestene de trengte, særlig under aidsepidemien på 80-tallet. Voguing fortsetter også i dag å fylle behovet for synlighet og aksept for de som blir utstøtt av storsamfunnet - på glamorøst vis.

Kilder

How the LGBT community Created Voguing
www.youtube.com/watch?v=XJ6fqQX_e9U

Willi Ninja, 45, Self-Created Star Who Made Vogueing Into an Art, Dies www.nytimes.com/2006/09/06/arts/dance/06ninja.html

Willi Ninja Passes Away
www.transgriot.blogspot.com/2006/09/willi-ninja-passes-away.html

Home is Where The Vogue Is
www.brightthemag.com/home-is-where-vogue-is-queer-lgbt-homeless-youth-hiv-aids-1477ec68d845

Ballroom Culture: the Language of Vogue | Ronald Murray | TEDxColumbus
www.youtube.com/watch?v=QS5j7PCSdtg&t=9s