<a href="https://communication.markethype.io/signup-forms/68230723d24391157486bb8b">Meld deg på vårt nyhetsbrev som går i dybden</a>

Presse

Kjøpsbetingelser

Personvernerklæring

Tilgjengelighet

Miljøfyrtårn

Forestillinger

Besøk

For kunstnere

Om Dansens Hus

Tidligere forestillinger

Dansenett Norge

Artikler

Leie Dansens Hus?

Video

Dansens Hus er mer enn en scene

Barnas danseklubb!

Ordløs dans

Queer the W*ack: JAMS

Mia Habib søker frivillige til forestilling på Dansens Hus!

Programmering på Dansens Hus

Kunstnerinitiativ: Åpen møteplass foajé

Prøverom

Dansekontor på Dansens Hus

P1001808c Jean Marie Chabot

Foto Tale Hendnes 2026 39

Barn/Unge

Norsk

Kompani D er et nytt profesjonelt dansekompani med utøvere med og uten funksjonsnedsettelser som lager scenekunst sammen. Kompaniet ble etablert i 2024, ledes av Caroline Sprott og springer ut fra Dissimilis nasjonale kompetansesenter. Kompaniet omfavner et mangfold av talenter og ønsker å utfordre normene for scenekunst. De har seks utøvere i kompaniet: Marikken Eidslott, Christine Sandberg, Victor Guevara, Martijn Joling, Maria Lothe og Maria Klungnes Berg.&nbsp;Over et drøyt tiår har Scenekunstkompaniet Øy vokst fra å gjøre eksperimentelle målgruppespesifikke produksjoner til å levere Heddaprisvinnende storsatsinger for et mangfoldig publikum. Gjennom målgruppefokusert arbeid siden 2014 har de utviklet metoder for immersiv samskaping og medvirkningsstrukturer der de kombinerer sin spisskompetanse fra både danse- og teaterfeltet. Over det siste tiåret har praksisen, formatene og formidlingsomfanget vært i utvikling mellom deres nøkkelpersoner. Øy ledes av Ellen Jerstad og Ida Frømyr Borgen.&nbsp; De to kompaniene har laget en felles metode og språk siden 2025.&nbsp;Så bli med i kretsen! Her trenger ingen å stå utenfor.I KRETS skal vi både være her&nbsp;og&nbsp;i en gammel tid. Vi skal reise langt&nbsp;og&nbsp;bare være her. Vi skal være sammen, på en måte helt alene. Kanskje dansen kan bli en historie i hodet ditt? Kanskje musikken kan snakke til kroppen din? Kanskje rommet kan vekke nye følelser og drømmer i hjertet ditt.&nbsp;

KRETS

Forside

RIN00839

Chollada Phinitduang(f. 1990) er en thailandsk-norsk dansekunstner, koreograf og performancekunstner med base i Tromsø. Hun arbeider i skjæringspunktet mellom dans, tekst, lyd og video, der kroppen fungerer som et levende arkiv for minner, arv og tilhørighet.&nbsp;Hun utforsker bevegelse som erkjennelse – et møte mellom kropp, språk, stillhet og landskap. Hun er utdannet ved Skolen for Samtidsdans (nå Høyskolen for dansekunst), og har videreutviklet sitt kunstnerskap internasjonalt, blant annet gjennom to års arbeid med Marina Abramović under The Cleaner-turneen. Hun har også samarbeidet med Carole Douillard (Oslo Biennale), Rina Eide Løvaasen (Sverige, Usbekistan, Norge) og Lisa Holterman Halle Berge (Malmö Museum og Roskilde Festival 2023). Med sin bakgrunn fra både Thailand og Nord-Norge er hun opptatt av hvordan identitet, sansning, natur og samtidens strukturer former måter å være i verden på. Hun står bak verk som Wounded Rhymes (Berlin 2024) og Wired Buffalo (Bangkok 2024).&nbsp;Hun mottar et treårig arbeidsstipend fra Kulturdirektoratet (2025–2027), og i 2026 deltar hun i Dance Artist Exchange Residency mellom Davvi – Senter for scenekunst og Northern Arts and Cultural Centre i Canada.

To Be a Body, Is to Be Tied to a Certain World

Foto Tale Hendnes Dansens Hus 2026 3

Foto Tale Hendnes Dansens Hus 2026 15

Ingri Fiksdal (f. 1982) er koreograf bosatt i Oslo. Hun har en PhD i kunstnerisk forskning fra Kunsthøgskolen i Oslo og har vært tilknyttet forskningsgruppen CoFutures ved Universitetet i Oslo. I arbeidene sine bruker hun koreografi som en form for spekulativ fiksjon, der hun utforsker makthierarkier i forhold til kropp, kunnskap og historie. De siste årene har hun vist verk ved en rekke internasjonale festivaler og kunstinstitusjoner, blant annet Palais de Tokyo i Paris, Museum of Contemporary Art i Chicago, Kunstenfestivaldesarts i Brussel, Tanzhaus NRW i Düsseldorf og Steirischer Herbst i Graz, samt på turné i Norge. Nyere arbeid inkluderer Sand Flight skapt for The Bentway i Toronto i samarbeid med regissør Jonas Corell Petersen, og den koreografiske installasjonen Hjemsøkt hus på Kunstnernes Hus utviklet sammen med Helle Siljeholm.&nbsp;Louis Schou-Hansen (f. 1992) er koreograf og danser bosatt i Oslo. Arbeidet deres undersøker menneskekroppen som et sårbart og ulydig sted for fiksjon, ofte formet av begjær, dødelighet og selvdestruksjon. Schou-Hansen vender ofte tilbake til historie og kontrahistorie—særlig det politiske kaoset i tidlig moderne Europa—for å spore spøkelsesaktige figurer i samtidskulturen. De har en MA fra The Dutch Art Institute (DAI) og en BA fra Kunsthøgskolen i Oslo. Louis’ verk er nylig vist ved blant annet ICA London, New Art Dealers Alliance i New York, Dansehallerne København, Black Box Teater Oslo, Suprainfinit Bucuresti, My Wild Flag Stockholm og Centrale Fies i Dro, Italia, samt på turné i Norge. Siden 2024 har de initiert og drevet performancefestivalen Mind Eater, sammen med Runa Borch Skolseg.

The Court

Koreografilaboratoriet2023

Her er en kort introduksjon til de fire forestillingene:<h2>Skjære Sale: Trans Rites</h2>Trans Rites er et grunn(leggende) performanceverk av den internasjonalt uanerkjente kunstneren skjære. Fanget i transopplevelsens umiddelbarhet løsrives fra det tidløse major i norsk samtidskunst for å forestille seg et fremtid-nå som kroppen kan–må bebo, både av begjær og av nødvendighet (potensielt sett som én og samme ting). Trans Rites er både kulminasjonen av en århundrelang prosess av forfedres tilblivelser og et spontant, slurvete, sammensurium av et verk, som kun trekker på de mest nå-aktuelle objektene i utøverens liv. Påkallende åndene til døde queer-personer, levende queer-personer, noen kule cis-personer, røyken fra en joint, duften av skogen, litteratur, elskere og evig-nå-steder for spekulasjon, Trans Rites er–var–vil være en besvergelse du allerede er med på å kaste.&nbsp;skjære (hun/henne) bor mellom Oslo og en regenerativ gård i Skiptvet, og er en trans-spiritualist, teoretiker og performancekunstner som arbeider ut fra arven fra motkulturen og det voksende feltet queer-teori. Fra den trans-opprørske bryteforestillingen for tenåringer, The Art of Play(ing Man), til hennes institusjonskritiske kunstnerstipender, An Anti-Arbeidsstipend og a minor arbeidsstipend, utfordrer skjæres arbeid kapitalistiske og institusjonelle forestillinger gjennom queer lek, anarkistisk politikk og dekoloniale forestillingsverdener for å presentere andre verdener her og nå som vi kan trå rett inn i.&nbsp;Koreograf og utøver: skjære Lysdesign: skjære Lyddesign: skjære og Sam Lindholm Kostymedesign: skjære og Malene Juliussen Foto: Øystein Kind Takk til: Ursula K. Le Guin, Nancy Stark Smith, Peter Pleyer, Steve Paxton, Kaisa Kukkonen, Sunniva Moen Rørvik, Miriam Levy, Cami Brogaard, Ulf Nilseng, Østmarka og skjærene<h2> Shelmith Øseth og Michael Aspli: Horse in Flames</h2>Horse in Flames&nbsp;undersøker hvordan maktsystemer utnytter menneskelig sårbarhet, og hvordan skuffelsen og fortvilelsen som kommer av dette kan forvandles til styrke. Gjennom dans, tekst og enkle materialer iscenesetter forestillingen denne prosessen av menneskelig motstand.&nbsp;Horses in Flames&nbsp;er en danseforestilling om å gjenerobre personlig frihet og makt. Den fungerer både som en protest og et avslag på samfunnets begrensninger. Forestillingen uttrykker frustrasjon og skuffelse over å få sårbarheter utnyttet og grunnleggende behov ignorert. Hovedpersonene samhandler både innad og med publikum, og utforsker dynamikken mellom «de mektige» og «de maktløse» – de rike og de fattige, undertrykkeren og den undertrykte. Konsept og koreografi: Shelmith Øseth Medskapende danser og koreografi: Michael Aspli Tekst: Angélica Liddell (bearbeidet av Shelmith Øseth) Initiativ og utviklingsstøtte: Anne Ekenes og Pia Holden&nbsp; Foto: Neil Nesbit &nbsp;<h2> Waldane Walker -&nbsp;ZONG&nbsp;</h2>Zong&nbsp;er en eksperimentell danseforestilling som hedrer minnet om <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Zongmassakren">Zong-massakren i 1781</a>.Ved å veve sammen bevegelse, ritualer og festlige begravelsestradisjoner fra afrikansk-karibiske kulturer, hyller forestillingen de liv som gikk tapt i denne grusomme historiske hendelsen. Den hevder at døden ikke er en avslutning, men en mektig handling av frigjøring. På denne måten letter verket denne frigjøringshandlingen som en invitasjon til å gjenkoble til de levende arkitekturene av forfedrenes minne, slik det anerkjennes i afrikanske kosmologier.Foto: Neil Waite<h2>&nbsp;</h2><h2> Johanne Skogstad, Elna Anckarman, Paulina Lidholm og Pani Georgiou -&nbsp;Creatures Do: vol II - The Englishman</h2>Fire gretne gamle gubber er samlet for å fortelle sine historier. The Englishman&nbsp;er et skarpt, ømt, morsomt og mørkt stykke der undertrykte følelser siver gjennom stive kropper, altfor store dresser og overdrevne, nesten tragiske ansikter. Under den rufsete overflaten rører det seg klossete, uuttalte, men utvilsomt menneskelige følelser.Oppført av unge kvinner er denne subtilt satiriske forestillingen om emosjonelt undertrykt maskulinitet, en balanse mellom ubehag og humor som avslører svært uventede tilknytninger og sammenhenger.&nbsp;&nbsp;Creatures Do Collective er en samling av fire kreative sinn som er opptatt av å skape original scenekunst av høy kvalitet. Johanne Annesdotter Skogstad (NO), Paulina Lidholm (SE), Elna Anckarman (SE) og Pani Georgiou (CY) møttes gjennom sin bachelorutdannelse ved Institute of The Arts i Barcelona, og har samarbeidet siden den gang (2024).&nbsp; Koreografi og framføring: Johanne Annesdotter Skogstad, Paulina Lidholm, Elna Anckarman, Pani Georgiou Musiker: Salar Nikkar&nbsp; Ytre øye: Jessica Lauren Elizabeth Taylor

Koreografilaboratoriet 2026

01 IN C MOLLERPARKEN Foto Tale Hendnes 2023 123

Internasjonalt

Utendørs

<h2>Et levende kunstverk i stadig forandring</h2>Prosjektet tar utgangspunkt i In C, koreografert av den anerkjente tyske koreografen Sasha Waltz til musikk av Terry Riley. Nagelhus Schia Productions hadde Norgespremiere på In C i mars 2023, og har siden vist forestillingen over 20 ganger over hele landet.Verket består av 53 koreografiske sekvenser som danner et åpent system for individuelle valg innenfor felles rammer. Hver danser bestemmer selv når de går videre, når de repeterer, og når de kobler seg på andre. I In C Communityforstørres denne strukturen: mange ulike miljøer, erfaringer og uttrykk møtes i samme rom. Hver fremføring er unik. Verket er i kontinuerlig forandring.Prosjektet er både en kunstnerisk opplevelse og et sosialt eksperiment i demokrati, tilstedeværelse og kollektivt ansvar.&nbsp;<h2>Medvirkende aktører</h2>In C Community samler over 50 dansere på tvers av alder, sjanger, bakgrunn og funksjonsnivå. Prosjektet bygger på fellesskapets kraft i bevegelse – der hver enkelt deltaker er avgjørende for det større hele.Aktører:<ul style="list-style-type:disc;"><li>Den Norske Ballettskole &amp; Akademi</li><li>Frikar / Frikar Ung</li><li>Nagelhus Schia Productions</li><li>Nasjonalballetten Ung</li><li>SKUDA FUNKIS TALENT</li><li>Soul Session Oslo</li><li>TekstLab/Inkubator</li><li>Panta Rei Dansteater/TILT GROW</li><li>Unge Vinger</li><li>UNIKE</li><li>DanseFOT</li><li>DanseRom</li></ul>De medvirkende aktørene er alle representert i fagnettverket for Danseløftet, hvor samarbeid og samhandling på tvers er en sentral føring i satsingen.&nbsp; DanseFOT deltar gjennom sitt samarbeid med Nagelhus Schia Productions, og DanseRom gjennom sitt samarbeid med Tilt Grow. Dette gjør In C Community til et unikt møtepunkt for norsk dansekunst – på tvers av sjangre, generasjoner og erfaring.Om Danseløftet Danseløftet 2026–2036 er en tiårig nasjonal satsing initiert av Sparebankstiftelsen DNB for å styrke dansens rolle, synlighet og betydning i Norge. In C Community inngår i satsingen og viser hvordan dans kan være både kunstnerisk verk, sosial struktur og offentlig møteplass.&nbsp; Originalverk Den originale oppsetningen av&nbsp;In C&nbsp;er produsert av&nbsp;Sasha Waltz &amp; Guests. Verket ble utviklet ved&nbsp;Radialsystem, Berlin, og hadde urpremiere 6. mars 2021. Sasha Waltz &amp; Guests er støttet av den berlinske senatsforvaltningen for kultur og Europa.

In C Community

The Chekhov foto Thor Brodreskift nye 2

Australske Nicola Gunn er bosatt i Bergen, og arbeider i skjæringspunktet mellom ulike scenekunstformer, koreografi, skriving og pedagogikk. Arbeidene hennes er vist på &nbsp;scener og festivaler i 19 land, blant dem Venezia Biennale di Danza, Tanz im August (Berlin), Tanzquartier Wien, La Villette (Paris), Theatre Silvia Monfort (Paris), 4+4 Days in Motion Praha, Southbank Centre (London), Dublin Theatre Festival for å nevne noen. Arbeidene hennes komplisere ofte forholdet mellom henne selv, materialet og publikum, samt forskyvningene mellom kroppen på scenen og teksten – enten den er skrevet eller fremføres muntlig.

The Chekhov

May 31 OFD Premiere 1060

May 31 OFD Premiere 2680

Hva er&nbsp;TILT&nbsp;Grow? TILT&nbsp;Grow er Panta Rei Danseteater sitt talentutviklingsprogram. Programmet har som mål å styrke dansekunstneres kunstneriske utvikling og levedyktighet i et felt i stadig endring. Gjennom ett år får profesjonelle dansekunstnere mulighet til å fordype seg i egne prosjekter og bidra til økt danseglede i befolkningen.

Oslofjorden danser 2026

Copy of Photo Antero Hein Full Resolution 20

Copy of Photo Antero Hein Full Resolution 16

Skeiv tematikk

STICKY Productions (Edginton/Lothe/Olsen/Parsons) er et dansekollektiv med skeive, kvinnelige dansekunstnere med base i Oslo. Arbeidene deres fordyper seg i det kroppslige og det sensitive, det lekne og det underlige. Ved å ta i bruk den åpne og ekspressive kroppen, undersøker de samfunnstematikker i forestillinger som spiller mellom det faktiske og abstrakte. Med dette ønsker de å tilby publikum en nærhet til fantasi, og muligheten til å absorbere historier på en kinestetisk måte.Deres første verk Økohelter, har turnert store deler av Norge (spilt på Dansnes Hus i 2022 og 2023) og blitt nominert til Gulljerven og Heddaprisen i kategoriene beste barneforestilling og beste danseforestilling.&nbsp;

OOZE

HERO IMAGE Daddy 18 1 Photo by James Henry

- a deeply personal, and intensely political, exploration of gay and Aboriginal identities.

Fra de sukkersøte barndomsminnenes idyll til den glossy overfloden i den skeive voksenverdenen, leter Joel i&nbsp;Daddy&nbsp;etter et sted å høre til. Det er merkelig at Joel, en stolt aboriginer, føler seg mer hjemme i europeiske danseformer enn i egen tradisjonelle dans. Han vrir og vender kroppen sin mens han kjemper for å huske sin aboriginske far og den litt magre kulturarven han har fra ham.Morsomt, provoserende og dyptfølt kiler forestillingen ved begjærets ytterkanter, samtidig som den pirker i tomrommene kolonialiseringen har etterlatt. Med Joel Brays særegne blanding av samtale, dans og publikumsdeltakelse - i overflod, er&nbsp;Daddy&nbsp;et søtt måltid med en dødelig bismak... I forestillingen brukes det godteri, inkludert store mengder melis.&nbsp; Dette er en stående forestilling, men et begrenset antall prioriterte sitteplasser (med begrenset utsikt) er tilgjengelig for dem som ikke kan stå over lengre tid. <a href="https://vimeo.com/1138869954?share=copy&amp;fl=sv&amp;fe=ci">Se trailer her</a>

- Joel has developed a reputation as one of the most electric new figures in Australian dance who has an uncanny ability to explore his journey and unapologetically present it in a conversational manner.

DADDY

Unknown 1 2

Urban

Queer the W*ack

Mia Habib Produksjoner A Song To2015

Mia Habib Produksjoner A Song To2015 2026 04 15 100233 txod

- Det er i massescenene Habib viser seg fra sin sterkeste side som koreograf. Når menneskene går og løper i gjentatte mønstre, utnytter hun energien på en spennende måte. Hun skaper en fin balanse mellom store, kollektive bevegelser og små, vare kjærtegn, setter strømmen av tid opp mot møter i øyeblikket.

I en kritisk undersøkelse av masseprotester, konsepter om monumental kunst som et politisk instrument og forskning på svermintelligens, iscenesetter A song to... et mangfold av nakne kropper i alle aldre og bakgrunner som en kritisk masse: representasjon, overveldelse og massedynamikk, men også singularitet og isolasjon.Publikum presenteres for kropper som bevisst nekter entydige tolkninger, kropper som kontinuerlig transformeres og antar nye former som vekselvis kan fremstå som dyriske, kunstige, sakrale eller objektlignende. A song to… manifesterer en tilstedeværelse av det monumentale i kroppen, særlig inspirert av Gustav og Emanuel Vigeland, og tar for seg de fysiske kreftene som settes i gang gjennom store massebevegelser.Et annet referansepunkt knyttet til monumentalitet i A song to… er de problematiske kroppsideologiene fra 1930- og 40-tallet, hvor kroppene fremstilles som uovervinnelige. Disse ideologiene er nå på ulikt vis tilbake i fokus. A song to… er en måte å berøre disse kroppslige forestillingene på, og å destabilisere dem. Vigelandsparken åpnet i Norge under den tyske okkupasjonen og viser monumentale øyeblikk i livet, som fødsel, død og aldring. I A song to… arbeider Habib med spørsmålet: Hvordan ser det monumentale ut i dag? Hvilke kropper får ta plass? Og hva rommer de – av liv, død, frykt og kjærlighet?Inspirert av Vigeland-brødrenes mystiske dialog mellom fødsel, eros og død spør hun: Hvordan oppstår det monumentale i en enslig skikkelse, og hvordan rommer sårbare kropper massive, eksistensielle spørsmål?&nbsp;

- Når alle av en usynlig kraft er sugd inn dit oppstår en kjerne som utstråler en enorm kraft, inntil den sprenges igjen. Slik viser Habib oss at en kompakt masse har en enorm styrke, mens når den sprenges mister den all sin kraft.

A song to...

G9 A6563 Silje Kvammen AS

G9 A6716 Silje Kvammen AS

Norsk: Karhutanssi Dance Company har på kort tid blitt en ledende stemme i å tilgjengeliggjøre kvensk kunst og kultur, og bringe en gammel kulturarv inn i samtidskunsten. Deres første forestilling, som i likhet med kompaniet heter Karhutanssi/Bjørnedans etter den eldste formen for dans blant kvener, ble en publikumsfavoritt på Festspillene i Nord-Norge, og var offisielt Norges første kvenske danseforestilling. Den hadde premiere i 2023, og har helt fram til i år turnert på store og små scener i nord, i tillegg til å spilles på nasjonale scener som Riksscenen og Den Norske Opera &amp; Ballett. Nå kommer endelig kompaniet med en ny forestilling, og det blir det første samarbeidet mellom Dansens Hus og Karhutanssi Dance Company.Koreograf Astrid Serine Hoel har siden 2017 utforsket og kartlagt kvensk tradisjonsdans og bevegelseskultur, og er en pioner i feltet. Den kvenske dansen har vært nesten helt visket ut av dansehistorien, både på grunn av langvarig assimilering og diskriminering av det kvenske folket, og at dans etterhvert ble sett på som syndig innad i en del kvenske miljøer med streng religion. Det er derfor en stor glede at vi nå ser en oppblomstring og etterspørsel etter kvensk dansekunst nasjonalt og internasjonalt!&nbsp; Kveeni: Karhutanssi Dance Companystä oon lyhyessä aijassatulluu johtava ääni, joka maholistaa kväänin kynstiä ja kulttuuria, ja tuopi vanhaa kulttuuriperintöänykykynsthiin. Heän ensimäinen esitys,«Karhutanssi»/«Bjørnedans» jolla oon sama nimi kokomppaniala, sai sen nimen vanhimasta kväänittentanssiformusta. Esityksestä tuli pyblikymifavorittiFestspillene i Nord-Norgessa ja se oli viralisesti Norjanensimäinen kväänin tanssiesitys. Esitykselä oli premiäärivuona 2023 ja se oon tähän vuotheen asti reisanu niinsuurila ko pienilä seenilä pohjasessa ja sen lisäksi sitäoon pelattu kansalisila seenilä niinko Riksscenenilä ja Den Norske Opera &amp; Balettissa. Nyt komppanialta tulleeviimen uusi esitys ja se oon ensimäinen Dansens Husin ja Karhutanssi Dance Companyn välinen yhtheistyö.&nbsp;Koreografi Astrid Serine Hoel oon vuuesta 2017 astitutkinu ja kartottannu kväänin tradisuunitanssia ja liikekulttuuria ja oon pioneeri tällä alala. Kväänin tanssioli melkhein kokonhaan häviny tanssihistooriasta. Tämänsyy oli kväänikansan pitkä assimileeraus ja diskrimineerinki, mutta kans koska tanssia alethiin pittääsyntinä osassa kväänitten miljöissä, joissa oli ankarauskonto. Sen takia oon suuri ilo, ette met nyt näjemäkväänin tanssikynstin kukastamista ja jutoa kansalisestija kanssoinvälisesti!&nbsp;Kväänin mysikkari&nbsp;Hilja Balsnes Løvvik debuteeraaseenisennä komponistina! Hiljaa piethään yhtenä kväänintulevaisuuen mysikki-ilmaisun kehityksen tärkeimpinnäääninä.&nbsp;

Vaimovoima

Subkulturen 013 large

Bobbi Lo Produktion er et svensk dansekompani som skaper inkluderende scenekunst for barn og unge, med et sterkt fysisk uttrykk som utfordrer og inspirerer. Under ledelse av Lava Markusson og Michael Tang har kompaniet siden 2018 produsert verk som vekker ettertanke og dialog om og i vår tid. Med base i Malmö turnerer de både nasjonalt og internasjonalt, og bringer kunst som engasjerer og berører.

SUBKULTUREN

Skjermbilde 2026 04 07 kl 10 24 49

CB Prosess 2 Unchained Melody 2026 Haara 187 A0221

Mette Ingvartsen er en dansk koreograf og danser med kompani basert i Brussel. Hennes internasjonalt anerkjente kunstnerskap er preget av hybriditet og et vedvarende arbeid med å utvide koreografiske praksiser gjennom å kombinere dans og bevegelse med andre felt som visuell kunst, teknologi, språk og teori. Ved siden av å opptre, skrive og holde foredrag, omfatter hennes praksis også undervisning og deling av kunstnerisk forskning gjennom workshops med studenter ved universiteter og kunstskoler. I 2024 mottok hun Statens Kunstfonds livsvarige hædersydelse (livsvarig æreslegat) fra Statens Kunstfond i Danmark. Hun har besøkt Dansens Hus fem ganger siden 2014, senest med forestillingen Skatepark (2023).&nbsp; Alle foto er fra prøver til forestillingen.&nbsp;

Unchained Melody

BORDA Lia Rodrgues c Sammi Landweer SR500994

-  I hennes hender er dans en aktivistisk handling. Lia Rodrigues har i over 40 år brukt bevegelse til å bryte ned barrierer, gjøre kunst tilgjengelig for alle og argumentere – lyrisk og overbevisende – for mer inkludering og mangfold. 

Lia Rodrigues, kalt "Brasils mirakuløse koreograf" av Financial Times, ble født i 1956 i São Paulo, Brasil. Hun studerte klassisk ballett og historie ved Universitetet i São Paulo (USP), og var en del av byens samtidsdansbevegelse på 1970-tallet. Etter en lengre periode i Europa som danser, returnerte hun til Brasil og grunnla Lia Rodrigues Companhia de Danças&nbsp;i Rio de Janeiro, og i 1992 etablerte hun Panorama-festivalen&nbsp;i Rio og ledet den i 14 år.Siden 2004 har kompaniet hennes støttet utdannings- og kreative aktiviteter i&nbsp;Favela Maré&nbsp;i Rio de Janeiro som førte til opprettelsen av&nbsp;Maré Kunstsenter, som åpnet i 2009, og&nbsp;Maré frie danseskole i 2011. Rodrigues kombinerer dans og aktivisme rundt temaer som rasisme, ulikhet og fattigdom, og viser synergien mellom kunst og sosiale prosesser. Hun arbeider med dansere fra favelaen, samt utøvere med ulike bakgrunner og fysikker. På tvers av performance, billedkunst og dans flytter arbeidet hennes kroppen utenfor komfortsonen.Blant hennes rikholdige produksjon har Dansens Hus idligere vist forestillingene Encantado i 2023 og For the Sky not to Fall i 2017. Lia Rodrigues har mottatt&nbsp;Ridderkorset av Æreslegionen for kunst og litteratur&nbsp;fra Frankrike,&nbsp;Prince Claus-prisen fra Nederland i 2014 og&nbsp;Prix Chorégraphie de la SACD&nbsp;i Frankrike i 2016. Hun ble kåret til&nbsp;årets koreograf&nbsp;i 2019 av&nbsp;magasinet Tanz.

Chollada Phinitduang

Ingri Fiksdal/Louis Schou-Hansen