- For meg er mellomrommet et konstruktivt rom. Det er et rom hvor du ikke blir bedt om å ta valg bare fordi man kan framstå som fortapt uten dem. Mellomrommet er et livgivende sted hvor man gir og tar, i konstant flyt. Det er det stedet hvor min dans blir skapt, mellom øst og vest. Mohamed Toukabri

Med sin første soloforestilling, The Upside Down Man, gir den unge tunisiske koreografen Mohamed Toukabri (f. 1990) en ny stemme til den politiske diskusjonen knyttet til migrasjon og utfordringer på dette feltet. Ti år etter at han begynte sine studier ved P.A.R.T.S. i Brussel er hans verden hverken her eller der, men i det fruktbare mellomrommet mellom her og der – mellom kulturer, kunstneriske retninger og dansespråk.

Dette mellomrommet er poetisk og åndelig hvor omdreiningspunktet er «down to eart» men samtidig en universell humanitet. I The Upside Down Man er scenen både et hjem og et laboratorium hvor han forsker i vestens syn på muslimsk kultur. Han bytter dette synet ut med sine egne, høyst personlige erfaringer som kommer fra en ganske vestlig influert muslimsk bakgrunn i Tunisia, og verdensborgeren han er blitt etter mange år i europeisk samtidsdans.

- Jeg bestemte meg for å jobbe biografisk fordi jeg er interessert i det unike og spesielle. Ingen andre enn jeg selv kan fortelle min historie, for ingen andre enn jeg kan se verden gjennom mine øyne. På denne måten har alle mennesker sin egen plass i verden. Vi har en tendens til å generalisere, sette merkelapper, lage pakker, men det ble en målsetting for meg å uttrykke dette: Jeg er ikke én historie. Jeg er mange historier.

I The Upside Down Man setter Mohamed Toukabri en avvæpnende, biografisk tekst opp mot et sofistikert dansespråk som beveger seg mellom koreografens bakgrunn fra tunisisk breakdance, dybdestudier i bevegelse fra P.A.R.T.S. og et lyrisk repertoar han har tilegnet seg gjennom samarbeid med Sidi Larbi Cherkoi – samtidig som alt gjennomsyres av krystallklare linjer fra ballettens verden. Likevel går Mohamed Toukabris fokus forbi disse forbindelsene til ulike kulturer og dansestiler. Han er faktisk opptatt av alle mellomrom, mellom hjerte og rasjonalitet, mellom video og live opptredener, mellom tekst og bevegelse, representasjon og hva man faktisk er, mellom dette øyeblikket og det neste. Her finnes et udefinert fristed - eller det magiske stedet som han liker å kalle det.