Fast ingrediens: God stemning

Tine Semb (f. 1984) er utdannet kunstner. Bakgrunn som kritiker, oversetter og skribent. Er i skrivende stund også medredaktør i Billedkunst, og generelt en tekstnerd. Er i tillegg ølbrygger, organisator, glad i smaker, feiringer og å bygge ting. Vi har snakket litt med henne om prosjektet Karmaklubb* som er en del av den veldig spennende helga med Shine Utopians på Dansens Hus. Les mer om helga her.

Karmaklubb* – for et deilig navn! Hvor kommer det fra?
— Vet du, det der er en lang historie. Ideen om Karmaklubb*, eller det dette klubbkonseptet og plattformen det nå rommer har ulmet i mange år. Det begynte med en liten gjeng nære venner som møttes regelmessig hjemme, delte fine samtaler og naturvinnerding… Folk med ulik bakgrunn innenfor kunst- og kulturverdenen — kuratorer, kunstnere, litteraturvitere, kunsthistorikere. Mange viste seg å være skeive, men ikke alle — det var ikke viktig. Og det kan kanskje høres ut som et slags kvinnelige frimureri, for det var faktisk sånn at vi begynte å anbefale folk vi syntes godt om for hverandre til disse kveldene, som vi mente var 'hel ved'. Og uten videre kontekst vil navnet kanskje assosieere mer i retning av etpseudo new age-aktig konsept — mindfulness eller yoga, muligens — men humor kommer man langt med. Gjør livet litt lettere generelt. Men det ligger altså masse kjærlighet og tillit bak det litt fjollete navnet, og det er med andre ord ingen floskel. — Vi kalte det opprinnelig "karma-klan", men enkelte mente dette hadde dårlige konnotasjoner, som jo er et godt poeng.

Men hva er egentlig Karmaklubb*?
— Karmaklubb* gikk fra stuen hjemme til det offentlige rom tidlig 2018. Det var flere faktorer som spilte inn: På det tidspunktet hadde disse kveldene blitt snakket om blant bekjente. Og en helg skulle mange fra gjengen på daværende Girls Club [konsept for skeive jenter og deres allierte], men det var kø; vi var kalde; ville danse. Så vi gikk og dro med oss deler av køen til Khartoum Contemporary Art Center (KCAC) — den kanskje mest multikulturelle og åpne klubben jeg noensinne har vært på, og som i seg selv også kan beskrives som et politisk kunstprosjekt [, drevet at kunstnerparet Karin Erixon og Fadlabi]. Kort fortalt førte blandingen av skeivhet, vininteresse og hyggelige folk til at vi ble oppfordret av Khartoum for å gjøre det som et større klubbkonsept der, og første klubbkveld ble arrangert i mars 2018.

— Siden har det vært 27 klubbkvelder i ulike skala, 5 internasjonale fagseminar, en separatutstilling [Karmaklubb* presents Tony Cokes, Mikrohaus ++ på Kunstnernes Hus, 2019]. 6–7 satellittprosjekter, blitt fem ulike øl, resultert i et forlag …

— Men noen faste ingredienser er vel oppsummert at Karmaklubb* skal by på skikkelig bra klubbmusikk, og god stemning.

—Det å skulle forsøke å overføre dette fra et privat til et offentlige rom — enn trygg sfære der man er inkluderende og gode med hverandre — har jo aldri noen garanti. Derfor begynner arrangementene ofte tidlig, har en upretensiøs setting hor folk skal kunne være seg selv og optimalt føle seg velkommen. Jeg tror at en del elementære ting, som mat, drikke og musikk kan være med på å bringe folk sammen. Og ikke minst bidra til at mennesker som ellers ikke ville møttes, havner i prat.

— Vi kan forsøke å lage denne rammen — et sted der den "samtalen" kan finne sted. Men til syvende og sist blir stedet til av folka, ganske enkelt. Om det er ti eller 300 der den kvelden, så ja; da begynne vi der da.

— På eventene har vi fra starten av sett folk fra ulike kulturer, etnisk bakgrunn, kjønn, form, legning, fra 20 til noen og seksti år, som har klubbet til stengetid. Jeg tenker det er nokså sjeldent og kan leses som et bra tegn. Det er også ytterst få ganger denne sammenblandingen har antydet noen form for konflikt, tvert om. Det har vært noen fantastisk rørende øyeblikk på dansegulvene der. Ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle se… Som en gjeng godt voksne arabiske kompiser i samtale, ved siden av to menn i het omfavnelse og et yrende dansegulv.

Hvor kommer stjerna inn i bildet?
— Først må jeg si at det er veldig fint at du har bitt deg merke i den. Den står vel for at ingenting er sorthvitt, at det nesten alltid et men — unntaken4 fra normen, nyansene. Helt konkret stod det "* Girls and such. We do not discriminate." Vi måtte tidlig eksplisitt signalisere at Karmaklubb* er et queer sted, men hvor alle skal være velkommen. Optimalt ville det vært unødvendig å si, men det er ganske få uttalt skeive, men åpne steder. Og det er litt risky business; man blir fort ikke 'skeiv nok', og 'for skeiv' for resten. Men det har tatt en ganske så fin form som et skeivt hybridformat. Et sted for fine folk.

Hvem burde komme seg på Karmaklubb*?
— Det er ingen kriterier annet enn kardemommeloven. Som skal sørge for at det er et trygt, hyggelig og romslig sted. Men alle med et åpent sinn. Og de som kan åpnes, som dumper inn.

Hva kan skje med deg etter du har vært på Karmaklubb*?
— Forhåpentligvis sitter du igjen med en veldig fin opplevelse, har fått påfyll av stimuli og økt selvtillit. Kanskje til og med litt tryggere på deg selv og mer tiltro til andre og mer tolerant. Og hvem vet, kanskje møter du noen som snur opp ned på hvem du trodde du var … Det skjedde faktisk med meg i prosjektets gryende start, rett før Karma* gikk ut i offentligheten. På et personlig plan hadde det mye å si for å forstå viktigheten av å lage 'åpne soner'. Men det er en annen historie.

— Men tilbake til spørsmålet ditt, så vil jeg svare at det er er et veldig viktig aspekt til her, nemlig at Karmaklubb* er nomadisk. Det er mange steder vi vender tilbake til og har blitt mer eller mindre faste, men vi flytter på oss. Det betyr at det kanskje er Karmaklubb* som kommer til deg og ikke omvendt. Karmaklubb* oppsøker nye sfærer og folk, og dette er forhåpentligvis med på å unngå at vi tar form som et ekkokammer. Selv om Pride-arrangementer er en naturlig arena, i likhet med små og store technoklubber i Helsinki eller Oslo, har vi også vært til stede på festival dypt inne i Odalen, eller spilt på første utgave av Drammen Pride og deres ungdomsarrangement, for eksempel. Og lagt fest med "fiffen" i Ekebergparken, for å trekke frem noe ganske annet. Eller mer museale kontekster som Kunstnernes Hus og Munchmuseet. Og nå: Dansens Hus. Alle disse er viktige arenaer på hver sin måte. Det skal vi fortsette med: Bevare en skeiv kjerne, men den fleksibiliteten i formatet.

Karmaklubb* + Shine Utopians = sant, men hvorfor er det så åpenbart egentlig?
— Jeg tror på dette med at folk som vil i samme retning finner hverandre. Harald og Louis tok kontakt i begynnelsen av året for klubb og etter hvert et faglig samarbeid — det som ble til et todagers internasjonalt seminar og femte del av 'Talks & screenings'-programmet vårt. Det ble veldig raskt åpenbart også for meg at det føltes riktig å skulle gjøre noe sammen. Det ønsket om å skape et rom som er skeivt, åpent, tolerant, der ting kan flyte ut av boksene. Kjønnsløse i en ikkebegrenset forstand.

— I akkurat dette tilfellet var jeg faktisk nysgjerrig på arbeidet deres fra før, for jeg kjente så vidt til det, men hadde aldri sett dem fremføre noe. De tilfører dessuten noe faglig nytt gjennom sin spisskompetanse — og ikke minst utforskende holdning — til kropp, bevegelse og det vi forbinder med dans. Jeg føler vi har noe veldig fint på gang her.

Hvilken berømt person hadde helt klart hørt hjemme på Karmaklubb*?
— Som ikke allerede har vært der? DJs og artister … Honey Dijon, IAMX (særlig anno 2001-ish). SIlvana Imam, definitivt. Til en talk, Wu Tsang. Juliana Huxtable. Ikke helt utenfor rekkevidde dette, heller. — Men, kan jeg velge noen fra en annen tid? David Bowie på 70- og 80-tallet. Utvilsomt. Nå har du åpnet pandoras eske … Men folk som har vært med å pushe grenser for identiteter.

Og hvem hadde helt klart ikke hørt hjemme på Karmaklubb*?
— Oj, det er et farlig spørsmål som innebærer ekskludering. Kjenner jeg ikke liker det. Det sagt: Dårlig oppførsel er helt uakseptabelt — uavhengig av hvem det gjelder. Så folk som føler intoleranse overfor andre legninger, kjønn, hudfarger et cetera; de vil potensielt oppleve å bli konfrontert, provosert eller støtt av det øvrige klientellet på Karmaklubb*. — Men det er også flere aspekter her å ta i betrakning, som når folk fra ulike kulturer møtes på samme sted. For noen kan det være for eksempel første gang de ser to kyssende menn. Dette paret bør selvsagt få slippe å bli konfrontert — poenget er jo nettopp å føle seg trygg på Karmaklubb*. Og å måtte stå for den forklaringsjobben — det er strengt tatt på den intolerante siden feilen ligger. Men hvordan endre ting? I prinsippet tenker jeg at det bør være rom for respektfulle spørsmål og ytringer uten å få en på tryne. Så jeg tror på eksponering og synliggjøring, og det å forsøke å være immøtekomme 'på tross av' — selvsagt innenfor visse grenser. Og det har liten nytte i en lukket sfære. Det må ut i offentligheten. Så arbeidet er altså ikke ene og alene gjort i det vedkommende er kastet ut av lokalet.

Hva gjør du i Karmaklubb*?
— Det er veldig viktig at Karmaklubb* har en kollektiv front. Det er hele essensen. Men når det gjelder min rolle i det her er det kort sagt alt som har med drift og organisering å gjøre; administrativt, søknader, promotering, design etc. Men det er noen trofaste folk her som er på eventene og hjelper med å bygge det hele opp og får det til å gå rundt. Og så er det de som stadig kommer tilbake. Det er der skjønnheten ligger i det her. Og jeg tror veldig på at folk som vil noe av det samme, finner hverandre. Så kan det her få lov til å gro utover seg selv.

Karmaklubb* Karmaklubb* er et sted for fine møter og samtaler, helst i kombinasjon med skikkelig bra klubbmusikk, kunst og deilige smaksopplevelser. En feiring av gode ting. Programmet består av et bredt spekter av arrangementer, herunder klubbkvelder med norske og internasjonale DJ-er, debatter, kunstnerpresentasjoner, performance, filmvisninger, kuratorisk virksomhet, tekstproduksjon, for ikke å nevne naturvinsmakinger og ulike gastronomiske samarbeid. Og det er blitt et øl. Karmaklubb* har en åpen, skeiv og inkluderende profil hvor alle OK folk er velkommen.

Karmaklubb* har vært involvert i om lag trettifem arrangementer i løpet av de siste 18 månedene, og samarbeidet med Kunstnernes Hus, Office for Contempoary Art Norway (OCA), osloBIENNALEN, Oslo/Fusion International Film Festival, PUBLICS (Finland), Ingensteds, Kulturhuset, Ladyfest, PRAKSIS, Oslo Pride, Khartoum Contemporary Art Center (KCAC) og en rekke andre institusjoner, klubber og andre aktører. I løpet av høsten har vi gjennomført større klubbkvelder og diskursive arrangementer blant annet på Kaiku i Helsinki – et internasjonalt samarbeidsprosjekt med den amerikanske kunstneren Tony Cokes og den kuratoriske plattformen/tenketanken PUBLICS, Ingensteds og Kulturhuset mfl., og ikke minst “Shine Utopians” – et firedagers program om skeivhet og fremtidstro på Dansens Hus med femte del av "Talks & screenings (on various forms of queerness)" på plakaten. Sistnevnte er en internasjonal presentasjons- og samtaleserie startet opp høsten 2018 på Kunstnernes Hus. Vi er erkestolt av å ha hatt en rekke kunstnere, kuratorer, musikere, forskere og andre med i programmet.

Karmaklubb* jobber også med en antologi om hybride rom, tverrkulturell tenkning og flytende kjønn – en plattform for en åpen feministisk og queer diskurs – som utgis av Karmaklubb* og IGWTLI publishing, angivelig i løpet av 2021–2022.

Karmaklubb* har mottatt tilskudd fra Stiftelsen Fritt Ord til etableringen av "Talks & screenings"-programmet og er støttet av Kulturetaten Oslo kommune ut 2019.

Karmaklubb* 8.–9. november

Talks & screenings (on various forms of queerness) – part 5:
Genders (etc.) in flux Et internasjonalt todagerseminar om kropp, representasjon og flytende (kjønns)identiteter.
Fredag 8. november kl. 17:00-19:30

Del 1:: Radical movement — Ulike innfallsvinkler på hvordan kroppers tilstedeværelse, dans og bevegelse kan ta form som radikale politiske redskaper. Herunder vil vi også sneie innom potensialet i sosiale 'hybride rom', klubbing og 'safe spaces'.

Medvirkende: Antonio Cataldo, Sonia Fernández Pan (ES), Duduzile Mathonsi (ZA), Michelangelo Miccolis (MX), dr. Natalie Tominga Hope O'Donnell, Resis'Dance (UK) og Eva Rowson (UK).
Lørdag 9. november kl. 16:00-19:00

Del 2: The cultural canons (and the gaps within)

— Hvem blir sett og hørt? Og hvem har fått plass i arkivene? En diskursiv aften rundt representasjon i de kulturelle kanoner, historieskriving og ikke minst: hvordan bidra til å gjøre noe med skeivhetene.

Medvirkende: Anna Fredrikke Bjerke, Tony Cokes (US), Office for Contemporary Art Norway (OCA) og ‘Imaginary Leaps into a Decanonized Future’ (med bidrag av Quinn Latimer og Cecilia Vicuña), Tyler Matthew Oyer (US), Djibril Sall (SN), Nina Schjønsby og Grace Tebea Tenga.

Seminaret er på engelsk. Fullt program annonseres fortløpende! Vennligst merk at endringer i kan forekomme.

Seminaret inngår i Karmaklubb*s løpende diskursive program og gjenopptar samtalen fra marsutgaven av Talks & screenings om hvordan hybride rom – fra kunstinstitusjoner til klubbsfærer – kan bidra til å bryte ned segregerende strukturer og skape trygge, åpne rom.

Det blir også Karma*-øl i baren og fantastisk vegetarisk mat fra Hitchhiker begge dager! Og selvfølgelig kulminerer det hele – fra teori til praksis – i fest og klubbing lørdag kveld fra rundt klokken 21–03. DJ-sett: Jiska Huizing (NL). Oppvarming av DJ Baby Dyke. Obskur og høyst dansbar klubbmusikk med internasjonale beats. Dette vil garantert får deg til å smile. Vi lover. Ta med skift.