Forfatterportrett: Aase Berg

I forbindelse med forestillingen Sun Eaters kommer forfatter Aase Berg til Dansens Hus.

Forfattarfoto1 750x500
- Foto: Foto © Caroline Andersson

Aase Berg er en av Sveriges viktigste samtidslyrikere og har utgitt en rekke diktsamlinger. Bergs forfatterskap er kjent for sitt tette og spekulative billedspråk, språklige deformasjoner og lek, og en gotisk eller posthuman sensibilitet.  

I forbindelse med forestillingen Sun Eaters kommer forfatter Aase Berg til Dansens Hus for å presentere sitt forfatterskap i samtale med dramatiker og scenekunstkritiker Runa Borch Skolseg.

''Aase Berg works a wicked necromancy in her poems. Filling each page with fluids and viscera she plunges into the palpable, pulsating center of our psyche—pulling up fistfuls of nightmares at once strange and familiar.'' 

Black Ocean Publishing House

Koreograf Jassem Hindi åpner samtalen med å fortelle om sitt forhold til Bergs arbeid, og om hvordan poesien er en viktig del av hans dans og koreografi. Dikt er konkrete verktøy, oppslukende verdener. De starter i kroppen og manifesterer seg som fragmenter i danserne.

 

Information:
Date: Sunday 23.02.25
Time: 16:30-18:00
Location: Dansens Hus – The foyer

 

Bio:

Aase Berg, en av Sveriges viktigste samtidslyrikere, har skrevet en rekke diktsamlinger, blant annet Hos rådjur (1997), Mörk materia (2000), Forsla fett (2002), som ble nominert til Augustpriset i Sverige, Uppland (2005) og Loss (2007). Hun har også skrevet to kritikkbøker, en ungdomsroman og nå sist romanen Haggan (2019). Poeten Johannes Göransson har oversatt seks av Bergs bøker til engelsk: Remainland: Selected Poems (2004), With Deer (2009), Transfer Fat (2012), Dark Matter (2013), Hackers (2015), og essaysamlingen A Tsunami from Solaris (2019), sammen med Joyelle McSweeney. Bergs forfatterskap er oversatt til en rekke andre språk.

Bergs forfatterskap er kjent for sitt tette og spekulative billedspråk, språklige deformasjoner og lek, og en gotisk eller posthuman sensibilitet. Berg beskriver sine første bøker, som tok i bruk prosadiktets form, som «våkne drømmer eller hallusinasjoner», og legger til: «De tingene jeg ville vise, var ledsaget av en dunkende rytme. Og de var nesten kvalmende kitschete. De rytmiske og skrikende overdrevne ordbildene fødte formen.» I Bergs senere arbeider brukes kortere linjer. Om sitt forhold til språket sier hun: «Språket tvinger en til å være menneske på betingelser man kanskje ikke liker, tvinger en til å akseptere fornuft, kausalitet og kronologi som hovedelementer, ikke som valg. Hånd i hånd med overraskelsen over mulighetene følger