Allerede på første forsøk, nyskapende What the Body Does Not Rember i 1987 (vist på Dansens Hus i 2013) kunne han notere seg en gigant hit verden over, og siden har Ultima Vez og Wim Vandekeybus befestet sin posisjon som verdensledende og nyskapende navn innen samtidsdansen.
Det begynte med at Wim Vandekeybus, som studerte psykologi, bestemte seg for å droppe studiene da han etter en audition fikk tilbud om å medvirke i en forestilling av en annen belgisk koreograf, Jan Fabre i 1985. Allerede året etter var altså Ultima Vez en realitet.
Han ble umiddelbart lagt merke til internasjonalt, og ble tildelt den høythengende Bessie Award (New York Dance and Performace Award) for What the Body Does Not Remember. Det nyskapende ved forestillingen ble satt stor pris på over alt hvor den ble vist, og selv etter nesten 30 år med kontinuerlig produksjon av forestillinger, filmer og videoer er Wim Vandekeybus fremdeles søkende og alltid på jakt etter nye uttrykksmuligheter.
Uansett hvor ulike forestillingene er forblir Ultima Vez tro til sitt eget bevegelsesunivers. Spenning, konflikt, kropp versus intellekt, risiko og impuls, fysikalitet, lidenskap, intuisjon, instinkt. Alt dette er, og vil alltid være vesentlige stikkord i Vandekeybus´ arbeider, alltid med nytt innhold og nye vinklinger fra forestilling til forestilling.
En viktig grunn til den store variasjonen i uttrykket er Vandekeybus´ nære samarbeid med dansere, sirkusartister, skuespillere, musikere og andre kunstnere fra ulike kunstformer. Musikk og lyd går i det hele tatt som en rød tråd gjennom alle hans verk. Peter Vermeersch, Thierry De Mey, David Byrne, Marc Ribot, Eavesdropper, David Eugene Edwards, Daan, Arno, Charo Calvo, Mauro Pawlowski, Roland Van Campenhout og Elko Blijweert har alle komponert musikk for hans forestillinger. Som en grunnregel skrives musikken i løpet av prøveperioden, slik at forestillingen og musikken utvikles samtidig og i nært samspill. Samtidig er både foto og tekst like viktig, og Vandekybus har jobbet i tett samspill med fotografer, lyrikere og dramatikere i mange av sine forestillinger.
I desember 2012 mottok Vandekeybus Keizer Karel prisen, som deles ut av myndighetene i Øst Flandern. Denne høythengende prisen deles kun ut hvert tredje år, og går til kunstnere med et eksepsjonelt talent innen kunst og kultur, og til kunstnere som har vært dedikert til arbeid med yngre generasjoner. Året etter ble Vandekeybus og Ultima Vez tildelt Even Arts prisen for sitt viktige bidrag til europeisk samtidsdans, for sitt multidispilinære arbeid og for sosialt og kulturelt engasjement. I 2015 kom den første helaftens filmen, Galloping Mind, som ble spilt inn i Ungarn og ved Svartehavet i Romania. Den forteller en dramatisk familiehistorie, om svik og trekantforhold, og har i tillegg til Jerry Killick og Natali Broods en hel skokk av barn på hesteryggen på rollelisten!
Ultima Vez og Wim Vandekeybus holder et stort tempo, og har til enhver tid en rekke forestillinger turnerende rundt om i verden.
Ultima Vez sin hjemmeside finner du her.