Press

Kjøpsbetingelser

Dansens Hus Personvernerklæring

Articles

Program

Profiles

Tilgjengelighet

Performances

Contact and tickets

The Dance Artists House

Contact

Archive performances

Accesibility

Events and venue hire

Death Love And The

DEATH, LOVE AND THE LIGHTNESS OF BEING
3 forestillinger p&aring; samme kveld
 Karene sier: 
Plutselig forstod jeg at disse tre kvinnlige koregrafene hadde et prosjekt p&aring; gang som bare m&aring;tte presenteres hos oss. Tenk deg tre intelligente, kreative og uforutsigbare nye forestillinger p&aring; &eacute;n kveld, alle med sterk personlighet og visuelle ferdigheter. Helt uimotst&aring;elig sp&oslash;r du meg. 
&laquo;Everlasting&raquo;
"Everlasting" handler om sm&aring; og store l&oslash;gner, halvsannheter, selvbedrag og selvransakelse. 
I denne forestillingen utvikler Haagenrud konseptet videre fra "S&aring; tag nu mina h&auml;nder", hvor video og dans integreres i den grad at de n&aring; fungerer som hverandres motspillere i direkte dialog. 
Hennes koreografier kjennetegnes ved konseptuel samtidsdans med r&oslash;tter i det klassiske formspr&aring;ket.
Koreograf: Hege Haagenrud 
Danser: Suzie Davies 
Skuespiller: Joao Pamplona 
Dramaturg Mads Sj&oslash;g&aring;rd Pettersen 
Dukkemaker/f&oslash;rer: Rick Marr 
Foto og klipp: Per Sveinung Larsen 
Regi og klipp: Hege Haagenrud 
Plakatfoto: Siren Lauvdal 
Lyd: Rebekka Karijord, med Ane Brun , Anders Schjerp og Suzie Davies. 
Tekst: Miranda July 
Kostymer: Peter L&oslash;chst&oslash;er/Linda Sande 
Lysdesign/projeksjon: Kyrre Heldal Karlsen og Ingeborg Olerud 
Scenografi: Signe Becker
----------
&laquo;GRUS&raquo;
Forestillingen er inspirert av Gr&oslash;nland-Inuittenes mytologiske 
fortellinger om verdens opprinnelse. Et sv&aelig;rt gammelt sagn derfra 
forteller om hvordan kroppen til den f&oslash;rste mannen som d&oslash;de ikke 
visste hvordan den skulle d&oslash;. Noen gamle koner begravde den under 
steinmasser, men kroppen nektet &aring; bli liggende. Den ville heller bli 
med sleden tilbake til leiren. Konene skjente p&aring; kroppen og sa at 
sleden var for liten, og at det ikke ville bli plass til mat til de 
levende om de ogs&aring; m&aring;tte dra rundt p&aring; den d&oslash;de. De la enda st&oslash;rre 
steiner over kroppen, helt til den sluttet &aring; skrike. Og s&aring; skjedde 
det noe . Kroppen overga seg til d&oslash;dsriket; den f&oacute;r opp til himmelen 
og ble til den f&oslash;rste lysende stjernen. Og slik ble det lys ogs&aring; om 
natten s&aring; det ble lettere for de levende &aring; jakte.
Fortellingen om kroppen som ikke har noen erfaring i &aring; d&oslash;, som ikke 
vil gi slipp, fungerer som et bilde p&aring; hvor selvf&oslash;lgelig og begj&aelig;rlig 
vi tar plass i verden. 
For hvor g&aring;r grensen mellom &aring; ta nok plass til &aring; eksistere, og &aring; ta s&aring; 
stor plass at man reduserer andres eksistens ? Tittelen Grus er 
hentet fra et av Geir Gulliksens dikt i "Se p&aring; meg n&aring;", hvor han 
sammenligner individets lengsel om &aring; v&aelig;re noe mer en bare en av seks 
milliarder mennesker, med sandkornets &oslash;nske om i hvert fall &aring; v&aelig;re en 
grus - stor nok til &aring; bli tatt i h&aring;nden.
Id&eacute; og konsept: Fiksdal/Lie 
Koreografi og dans: Ingri Fiksdal og Martin Lervik 
Tekst: Miriam Prest&oslash;y Lie 
Lys: Ingeborg S. Olerud og Kyrre Heldal Karlsen 
Scenografi og kostyme: Signe Becker
---------- 
&laquo;NUMB&raquo;
&raquo;Numb&raquo; kretser rundt forholdet &raquo;midt i mellom&raquo;. En tilstand p&aring; vippepunktet mellom monotoni og bevegelighet; distanse og n&aelig;rhet.
Masja Abrahamsen har arbeidet som koreograf siden 2006 og skapt en rekke forestillinger. Koreografiene hennes kjennetegnes ved h&oslash;y fysikalitet i en ellers minimalistisk estetikk, hvor selve bevegelsen er hovedfokus. Masjas siste helaften "Pepper`s ghost" hadde premiere p&aring; Dansens Hus i august.
Koreograf: Masja Abrahamsen 
Dansere: Kristianne Mo og Magnus Eide Myhr 
Produsent: Kirre Arneberg 
Kostymedesign: Signe Vasshus 
Lysdesign: Kyrre Heldal Karlsen og Ingeborg Olerud 
Lyd: Olaf Stangeland 
Musikk: Dictaphone, Autechre, Fennesz, Ryoji Ikeda 
Scenografi: Anders Hamre 
Foto: Trine + Kim Designstudio/Kim S&oslash;lve
Danserisk materiale er utviklet i samarbeid med danserne
St&oslash;ttet av: Norsk Kulturr&aring;d, Fond for lyd og Bilde og Fond for Ut&oslash;vende kunstnere 
Co-produsent: Dansens Hus, Oslo

Death, Love and the Lightness of Being