Har du noen gang lurt på hvorfor mat og drikke er så ofte en essensiell del av mange markeringer og feiringer? Det kan skyldes at nettopp tilgangen til mat var selve årsaken til de aller første festene som urmenneskene tok del i, lenge før vår tid.
Ved hjelp av arkeologisk funn kan tradisjonen med fest og feiring spores tilbake til eldre steinalder, for omkring 2-2,5 millioner år siden. Våre forfedre Homo Habilis var sankere og jegere. Spesielt jakt krevde et samarbeid mellom flere av gruppens medlemmer. Dette skal også ha vært én av grunnene til at urmenneskene utviklet sine kommunikative og sosiale ferdigheter. Å nedlegge et stort dyr var nok uten tvil en stor seier. Samtidig bød det på noen praktiske utfordringer da man hadde få muligheter til å ta vare på kjøttet over lenger tid. Mye tyder derfor på at en vellykket jakt ble etterfulgt av et stort og sosialt etegilde.
Et annet eksempel på urfester er begravelser og riter i forbindelse med dødsfall. Flere steder over hele verden har det blitt oppdaget gravplasser som kan dateres 30-35 000 år tilbake i tid. Funn av dyrebein og -skjelett på disse plassene kan indikere at det har vært en sosial samling i forbindelse med at de døde ble stedt til hvile, der det også ble konsumert mat.
Ettersom menneskeheten slo seg til ro med jordbruk og husdyrhold, oppstod det også langt mer kompliserte sosiale relasjoner, både mellom enkeltindivider og grupper. At noen hadde et overskudd av mat ble en maktfaktor, som kunne demonstreres nettopp ved å invitere til fest eller feiring.
Det ble også flere anledninger til å feire. Akkurat som i dag var man allerede for flere tusen år siden opptatt av å markere en endring i status eller posisjon, for eksempel et bryllup. Andre feiringer tok utgangspunkt i årstider eller var knyttet opp til de ulike sesongene eller oppgavene innen jordbruk, blant annet innhøsting. De ulike religionene, som begynte å gjøre seg gjeldende fra omkring 10 000 år fvt., brakte også med seg utallige helligdager og anledninger som skulle markeres på behørig vis.
Få kan sies å ha feiret så mye og så helhjertet som oldtidens egyptere. De mange gudene var en integrert del av hverdagslivet, og disse ble feiret ved hjelp av ulike festivaler gjennom året. Mange av disse varte i dagevis, og bød på både store mengder mat og alkohol. Gudinnen Hathor ble for eksempel hyllet med en egen religiøs feiring fordi hun skal ha reddet menneskeheten fra krigsgudinnen Sekhmet ved hjelp av øl. For å markere dette, konsumerte festivaldeltakerne litervis med øl for å bli beruset og komme nærmere henne.
En av de mest populære og folkerike feiringen var derimot dedikert til gudinnen Bastet. Hun ble ofte avbildet som en kvinne med et kattehode, og ble blant annet sett på som en beskytter av kvinner og barn. Dette var også kvinnenes fest, en dag da alle hemningene skulle kastes og de kunne fritt «drikke, danse og løfte på skjørtene». Flere hundre tusen mennesker skal ha deltatt på denne årlige feiringen.