Hvordan opplever du tid?
For meg handler det mer om “når” jeg opplever tid enn hvordan jeg gjør det. Noen ganger tar jeg meg selv i å aktivt tenke på tiden som går. Det er som regel når jeg er i naturen eller når jeg opplever scenekunst. Selv om det høres en smule cheesy ut, så er det i de situasjonene jeg opplever tid, og meg selv i den, i relasjon til alt rundt meg. Noen ganger får jeg følelsen av at alt rundt meg er konstant, og at jeg manøvrerer meg gjennom, rundt og mot omgivelsene mine, andre ganger motsatt, at jeg er konstant, men tiden og verden kommer til meg og forandrer meg.


Forholder du deg til begreper som ungdommelig og middelaldrende?
Ikke egentlig, annet enn at jeg merker at jeg plutselig har kommet i en alder der ikke alle av mine jevnaldrende er så ungdommelige lengre :)) Men der middelaldrende antyder en viss alder, så velger jeg å se på ungdommelig som et tankesett, uavhengig av hvor gammel en er. Det tankesettet håper jeg ikke jeg mister med det første.


Er det stor forskjell på hvordan du tenker nå og for tjue år siden?
For tjue år siden var jeg riktignok mest opptatt av komme meg gjennom stemmeskiftet. Men jeg merker at jeg ikke tar meg selv på like stort alvor nå som jeg gjorde da jeg var helt nyutdannet. I motsetning til da jeg var 20, så ser jeg i dag at mine meninger, min kunst og mine problemer ikke (alltid) er det viktigste i verden, og det føles bra. Jeg håper at det gjør meg mer ydmyk, og at jeg er i stand til å se ting fra andre og større perspektiv enn meg selv som utgangspunkt.

Hvilke muligheter og utfordringer ser du knyttet til alder i dans?
Som publikum har jeg alltid vært glad i å se på utøvere med massevis av erfaring. En eldre danser har en slags naturlig tydelighet og tilstedeværelse som en ung person ikke nødvendigvis har. Jeg tror at noe av utfordringen er at vi har veldig korte “generasjoner” i dansemiljøet, og store utskiftninger. Nyutdannede dansere søker seg til de som skaper dans nå, og om ti år søker de som er nyutdannede jobb hos de som var nyutdannede for ti år siden, osv osv. Jeg overdriver litt, men ser de tendensene hos meg selv også, der de dansekunstnerne jeg kjenner og jobber med som regel er maks ti år eldre eller yngre enn meg. Det er ikke det at jeg ikke vil jobbe med eldre dansere - men jeg kjenner dem ikke. Derfor har det vært utrolig gøy å jobbe med Uncoordinated Dog, der gruppens samlede erfaringer er helt enorm.