Prosjektet involverer kunstnere og forskere på tvers av disipliner i nær dialog med lokalsamfunnet i Umeå.
Verden i dag gjennomgår store endringer. En rekke kriser har ført til de største bevegelsene av flukt og migrasjon siden 2. verdenskrig. Den franske filosofen Jean-Luc Nancy mener vi befinner oss i en tid der vi må redefinere vår ide om verden. Han bruker i denne sammenheng det franske ordet inopiné som kan oversettes til uventet – det vi ikke har en dom eller mening om, det vi ennnå ikke har sett for oss. How to die – inopiné tar i bruk denne ideen om det uventede som et politisk og kunstnerisk verktøy for å bringe folk sammen.
Videre blir migranten tatt i bruk som figur på det uventede. Hele det kunstneriske teamet har underveis jobbet med det å ikke vite. Å ikke vite hva som kommer eller hvordan ting blir framover. I prosessen har de også lansert ideen om å migrere i sitt eget tankesett, alle har migrert ut av sine respektive disipliner. Det handler om å sette seg selv i en setting der man blir fremmed for seg selv. Arbeidet tar tematisk for seg kulturell panikk, økologisk sorg og sivilisasjonens død. Hvordan henger disse store temaene sammen? Og hvordan sammen artikulere en respons på disse overveldende fenomenene?
Forestillingen How to die – inopiné tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Raft to the Otherworld. Dette har tatt form som en serie kollektive undersøkelser på tvers av disipliner, og bestått av lesninger, diskusjoner, foredrag, fysiske øvelser og dialog mellom lokalsamfunn og eksperter. Ut av dette har The Displacement Curriculum blitt skapt; en workshop som først ble holdt ved Arkitekthøyskolen i Umeå. Studentene der ble ledet gjennom fysiske og sanselige øvelser og måtte respondere på disse gjennom å lage arkitektoniske modeller. Denne vekslingen mellom det akademiske og det rituelle har påvirket hvordan teamet etter hvert har jobbet fysisk og koreografisk.
