Hva vil du si er de viktigste karaktertrekkene til IngunBjørnsgaard?
En meget ambisiøs, rotete, intelligent og sensitiv person.

Hvordan vil du karakterisere henne som koreograf?
Meget ambisiøs, rotete, intelligent og sensitiv. Neida! En koreograf som har et helt uomgjengelig eget bevegelsesspråk, som klarer å videreutvikle det kontinuerlig i samarbeid med svært begavete dansere, som evner å tematisere mennesker som samtidig er både ynkelige og vakre - mennesker som lever i en verden hvor konflikten mellom det svært personlige, nesten private, og det mytiske - skaper stor gjenkjennelse, ømhet, humor, erotikk og sannhet.

Hva syns du er hennes viktigste bidrag til norsk dans?
Jeg mener at hun er en av de viktigste kvinnelige norske kunstnerene, uansett sjanger, de siste tiårene. I en tid hvor dansen på mange og gode måter har orientert seg inn i nye konseptuelle retninger, har Ingun insistert på et avansert bevegelsesspråk i konstant bevegelse mellom historiske forbilder og samtidens eget språk. Det finnes stor grad av det vi kaller intertekstualitet i arbeidet hennes, ulike «lesninger» av litteratur, billedkunst, musikk og dans - som veves sammen til egenartede «universer». Og så mener jeg at få har som hun greid å aktualisere en ny, sammensatt, konfliktfylt og samtidig kvinnelighet - i en tid hvor nettopp kvinnelighetens utvikling har vært av vår tids viktigste revolusjoner.

Hva husker du best fra samarbeidet med henne?
Øyeblikk hvor nervøsitet og perfeksjonisme skaper helt særegne og verdifulle uttrykk. Det er, selv for meg som har stått ganske nær arbeidet, ofte umulig å peke på akkurat hvor var det dét oppsto - dét som nå plutselig, i prøvesalen, fremstår som så konsekvent, så slående pregnant, og så selvfølgelig uselvfølgelig.

Hva er det morsomste minnet?
Vi har alle våre fobier. Ingun har én (kanskje naturlig nok i og med hennes tilhold i dansen) knyttet til deformerte kropper. På jobb i Frankrike bodde vi en gang på et hotell i ukesvis, hvor vi ustanselig, til frokost, støtte på en som ulykkeligvis virkelig hadde fått kroppen sin ødelagt av flere amputasjoner. Ingun slet voldsomt med kombinasjonen av empati og fobi. Hun ble nesten besatt av sine egne sammensatte følelser - og hvordan de herjet ukontrollert med henne. De underligste frokostene jeg noen gang har spist.

Hva tenker du om situasjonen som er oppstått for IBP og andre kompanier knyttet til avviklingen av basisfinansieringen?
Dette er meget sammensatte problemstillinger. Løsninger må finnes i mere overordnede analyser og strategier som kan skape mere gyldige modeller for finansiering, distribusjon og publikumsmøter innenfor norsk dans (et kunstfelt med svært høy kvalitet, dynamikk og mengder med svært begavete og kompetente personligheter). I Norge (med sin protestantiske og kroppsfiendtlige grunnkultur) finnes en tilsynelatende forståelse av at dans enten skal være «gøy» (jazz), semi-fascistisk klassisistisk (ballett) eller «eksperimentell». De beste tilhører ingen av disse kategoriene.

Kai Johnsen er regissør, dramaturg, professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har fulgt arbeidet til Ingun Bjørnsgaard i 30 år som dramaturg og sparringspartner på et titalls produksjoner.