dEEp doWN dopEiZM er et streetdance-crew basert i Oslo, etablert i 2009. Det består nå av femten medlemmer som alle har spesialisert seg i ulike stiler innen streetdance, som hiphop, house, popping, locking, break og waacking. Medlemmene har deltatt i, og vunnet battles internasjonalt, blant annet Juste Debout Nordic og Streetstar i Sverige, Essence Dance Battle i Japan og Made in Waack i Paris. Som crew har de hele veien utviklet sitt eget kunstneriske uttrykk, flere av medlemmene jobber både som utøvende og skapende dansekunstnere. I løpet av de ti siste årene har de opptrådd ved mange ulike festivaler, blant annet San Fransisco International Hiphop Dance Fest, Detour i København, Plattform X i Gøteborg og Urban Moves i Oslo. De har også jobbet i flere TV- og filmproduksjoner, som både dansere og koreografer.

I perioden 2012-2015 samarbeidet dEEp doWN dopEiZM med koreografen Hooman Sharifi og hans kompani Impure Company i forbindelse med forestillingen Now The Field Is Open. Denne hadde premiere her på Dansens Hus og turnerte så videre rundt i Europa. Deres første helaftens forestilling, Antibiose, ble vist på Bærum Kulturhus i 2016, og videreutviklingen Antibiose 2.0 ble vist på Rådans og Tou Scene i 2017.

Into The Deep var en del av Koreografilaboratoriet ved Dansens Hus i fjor og har nå blitt videreutviklet til en helaftens forestilling. I prosessen har de undersøkt groovet og hvordan dette påvirker og forener mennesker. Crewets generelle filosofi, både gjennom deres kulturelle og kunstneriske arbeid, er at alle kan og bør danse, og at mennesket har et instinktivt behov for å bevege seg rytmisk.

Crewet jobber kollektivt og utifra en idé om at de alle er ulike men helt nødvendige i den skapende prosessen. På scenen møter vi Anne Golberg Stavn, Camilla Tellefsen, Mathias Jin Budtz, Sindre Eriksson Vik, Marlene Skoglund, Ida Louise Sundby og Claúdio Fernandez.

Streetdance er et paraplybegrep som benyttes om ulike dansestiler som har utviklet seg på gata, i parker, i skolegårder og på fester og klubber – altså utenfor etablerte dansestudioer. De utvikles i urbane sammenhenger i større byer og er improvisatoriske og sosiale i formen. Det er ofte mye kontakt mellom deltagerne og publikum og dansestilene inngår i den lokale kulturen sammen med andre kunst- og kulturformer som musikk. Flere stiler innen streetdance er en del av hiphopkulturen som oppstod blant afroamerikansk, latino og karibisk ungdom i bydelen Bronx i New York på starten av 70-tallet, som siden har spredt seg til hele verden. Mange mener at hiphopen ble født på et helt spesifikt «block party» i august 1973 der artisten «Kool Herc» var DJ og MC, altså den som hadde mikken. De fire opprinnelige grunnelementene i hiphop var dj-ing, rapping, grafitti og breakdance. Etter hvert regnet man også med beatboxing og streetfashion, i tillegg til historisk kunnskap om hvordan kulturen oppstod, hiphop som språk og såkalt gate-entreprenørskap.

Norsk hiphopkultur kan spores tilbake til starten av 80-tallet og har en lang og rik historie.

Streetdance-miljøet i Oslo har i løpet av de siste ti årene bygd opp sin helt egne infrastruktur. Sentrale aktører i miljøet har etablert en rekke institusjoner, fra skoler og kompanier til festivaler og ulike plattformer for kurs, battles og workshops. Flere av medlemmene i dEEp doWN dopEiZM er initiativtakere og arbeider med flere organisasjoner som Subsdans, Soul Sessions Oslo, MUD Sessions Oslo og streetdance-linja på Edvard Munch videregående skole.

Urban Moves er en årlig festival for streetdance på Dansens Hus som ble arrangert første gang i 2012. Den har blitt ledet og utviklet av Camilla Tellefsen, helt til Huyen Huynh og Stew Menit tok over i fjor. I omtalen av festivalen uttaler dansekunstner og kritiker Venke Sortland at festivalen setter spørsmålstegn ved en sentral problemstilling for dansekunsten; skal dans praktiseres eller betraktes? Er den en scenisk kunstform eller kultur? Sortland skriver: «Bevegelse muliggjør to radikalt ulike former for erfaring: Den kroppslige og deltakende versus den visuelle og betraktende.» Ved at Urban Moves skjer på Dansens Hus blir dansens forståelse av seg selv satt i spill.

dEEp doWN dopEiZM-medlem Mathias Jin Budtz skriver i et svar til Sortlands omtale at han ønsker at «streetdance`en modnes, vokser opp og ser mulighetene for å lage scenekunst uten å skulle vise showdans, imponere med teknikker for teknikkens skyld, «flørte» med publikum, danse frontalt, danse synkront, føle musikken i improvisasjon (eller satt form), være effektfull eller produsere mest mulig materiale på kort tid. Med andre ord; ikke sitte fast i tradisjonen, men heller lære om så mange verktøy som mulig for å formidle og uttrykke seg som dansekunst.»

dEEp doWN dopEiZM undersøker hva streetdance kan være når de ytre lagene som vi forbinder streetdance med – som battles og underholdende show – skrelles av.

Kilder:

http://www.periskop.no/streetdance-er-samtidsdans2/

http://www.periskop.no/scenekunstfeltet-har-mye-a-laere-av-festivalen-urban-moves/