Chollada Phinitduang er danse - performancekunstner og koreograf, er født og vokst opp i Thailand. Begge foreldrene hennes er thai, men sjden hun flyttet til Norge i tenårene opplever hun seg mer som norsk nå. Allikevel er thaikulturen og deler av thailandsk verdisett noe hun har med seg i dag.
Da jeg bodde i Thailand ønsket jeg å være med i en thaidansgruppe på skolen. Dessverre er det veldig strengt hvem som får danse. De må ha det som anses som det riktige anlegget for danseformen, en fysikalitet som spesielt setter hender og fingre i fokus - kanskje litt likt føttene i den klassiske balletten. Jeg fikk ikke delta, men det stoppet ikke meg fra å finne en annen vei inn til dansen. Jeg også lært noe av den tradisjonelle thaidansen etter jeg flyttet til Norge. Men ingenting det varme meg at en thaitradisjon og en thai koreografen blir representert i norge og den vestlig del av verden.
Hva tenker du kjennetegner thailandsk samtidskultur?
Jeg jeg verken bor der eller har vært der på lenge.
Men hvis vi skal fokusere på hva jeg kan tenke signaturen er fra thaifolkedans eller bestemt denne forestillingen Khon, må nok ha være nedstripping av kostymer.
Denne dansenstil er jo kjent med sin pragende kostymer og bruke trollmasken. Det ser ut fra vidoen at han kanskje strippe ned i dette, anse jeg som et mer moderne retning.
- Hvordan forholder du deg til tradisjon i eget arbeid?
Thailand er på mange måter et konservativt land, med har mange strenge tradisjoner og konvensjoner. Tross alt er landet et buddhistisk land. Thailandsk kultur har mange hellige ritualer i forbindelse med buddhisme, og religiøse samlinger. Disse ritualene og hellige spirituelle handlinger som jeg husker fra barndommen, er noe jeg har tatt med meg.
På en måte har jeg alltid tatt inn filosofiske elementer fra buddhismen / tradisjonene i Thailand i mine prosjekter.
Jeg tror mye av mitt arbeid er preget av respekt for disse tradisjonene, men jeg stiller ofte spm rundt disse strenge rammene som thaikultur ha iboende. F.eks. på hvilke måter kan jeg la meg blir inspirert av tradisjon likevel river meg løs fra det?
Hva fatter interesse ved helgens forestilling av Pichet Klunchun?
Forestillingen til helgen er en av fire mest velkjente thai tradisjonelle folke dansestiler. Derav denne stilen brukes mye «thaitroll drakt/ kostyme» og med maske. Det er en blandingen av dans og teater, som er ganske pompøse særlig igjennom kostymet estetikken. Alle barn i Thailand har vokst opp med å se varianter av denne type dans.
Det jeg synes som er interessant med forestillingen No. 60 er at koreografen ønsker å sette denne stilen prinsippet, et så velkjent og tradisjonsbundet stil, og rekonstruere i en samtidsdans format. Det er jo i seg selv veldig spennende å se hvordan koreografen løse sine nye innfallsvinkel for å bevare et gammelt tradisjon og gi den et nytt liv.
Det kan nesten sammenlignet med den vestlig klassisk ballet tradisjon der teknikken er prinsippfast, men man har også sett andre eksempler der balleten har blitt dratt i en annen retning og utvikler seg.