Et rave er en samling mennesker som møtes for å danse til elektronisk musikk spilt av Djs. Lydanlegget er kraftig og musikken sendes ut i en evig strøm, der en låt glir sømløst inn i den neste. Parallelt med musikken er ofte også laserlys-show, røykmaskin og andre visuelle effekter. Ordet rave ble plukket opp og tatt i bruk for å beskrive subkulturen som vokste ut av den elektroniske musikksjangeren acid house på slutten av 80-tallet i Storbritannia. Utover 90-tallet ble det organisert store raves over hele Europa. Disse tiltrakk seg titusener av mennesker og kunne vare opp til tjuefire timer. De ble ofte arrangert på hemmelige steder, som i forlatte varehus eller fabrikklokaler uten tillatelse. Raves ble ofte assosiert med såkalt partydop, og har derfor møtt mye motstand fra både politi og myndigheter.

I CROWD jobber de femten utøverne aktivt med form. Bevegelsene er stiliserte på ulike måter og utøverne befinner seg ofte i ulike stiliseringer, for så å plutselig møtes i det samme bevegelsesmaterialet. Disse forskyvningene innad i gruppa skaper en hallusinerende eller hypnotisk effekt. Ulike opplevelser av tid eksisterer samtidig, både gjennom det rytmiske spillet i bevegelsene og hvordan bevegelsene forholder seg til musikken og lyset. Bruken av utstrakt tid gir også publikum muligheten til å se nærmere på ulike situasjoner som oppstår mellom utøverne.

Gisèle Vienne ønsker med dette å undersøke forholdet mellom individuelle og kollektive følelser. Hun har tidligere tatt for seg den private sfæren gjennom karakterer som er isolerte fra omverdenen. Med CROWD er det andre gangen hun jobber med en hel gruppe der deres sosiale interaksjon spiller en sentral rolle. Hun tar med dette arbeidet for seg intimitet som fenomen og dets relasjon til en gruppe.

Gisèle Vienne er en fransk – østerriksk kunstner, koreograf og regissør. Hun har studert både filosofi og dukketeater. Siden 2004 har hun koreografert og regissert en rekke forestillinger, siden 2005 har hun jevnlig stilt ut fotografier og installasjoner, og i 2008 ga hun ut en bok. Hun jobber fast med forfatterne Dennis Cooper og Catherine Robbe-Grillet, musikerne Peter Rehberg og Stephen O`Malley, og lysdesigneren Patrick Riou. Tidligere forestillinger av henne som har blitt vist i Oslo er I Apologize (2004) og Jerk (2008) på Black Box teater og This is How You Will Disappear (2010) på Nationaltheatret. CROWD er en del av Oslo Internasjonale Teaterfestival og er et samarbeid mellom Dansens Hus og Black Box teater.

Gisèle Vienne sitt arbeid omtales som både fortryllende og forstyrrende. Hun har helt fra begynnelsen av interessert seg for forholdet mellom det kunstneriske og det religiøse eller hellige, da spesielt de tanker og følelser som er upassende, og hvordan disse kommer til uttrykk. I følge henne her både erotikk, vold og død tematikker som både angår oss og forstyrrer oss. De kan sette selve fellesskapet vårt på spill alt ettersom hvordan de blir framstilt eller opplevd. Gjennom å blande drøm og virkelighet forvrenger hun publikums tidsopplevelse. Hun tvinger publikum til å ta et oppgjør med forbindelsen mellom våre fantasier og de mørkere sider av menneskelig psyke preget av manipulasjon, dominering og vold.

Musikerne Peter Rehberg og Stephen O`Malley utgjør bandet KTL. De er faste samarbeidspartnere for Vienne og har bidratt med låter også til CROWD sitt soundtrack. I tillegg har Peter Rehberg bidratt med spillelista for hele forestillingen. Den dekker på imponerende vis alle stilene som har vært viktige innenfor tekno-sjangeren de siste førti årene.

Det dramaturgiske arbeidet deler Vienne sammen med den amerikanske forfatteren Dennis Cooper. Han er mest kjent for den delvis selvbiografiske bokserien George Miles Cycle. Den har blitt omtalt som den mest intense disseksjonen av menneskelige relasjoner og besettelse i moderne litteratur. Vienne og Cooper har samarbeidet gjennom en årrekke, og har et felles mål om å finne en ny måte å forholde seg til tekst, språk og det å skrive for scenen på for hver forestilling de gjør sammen. Underteksten i hver forestilling fungerer som en slags myte. I CROWD er underteksten selve de femten utøverne med sine individuelle historier. Arbeidet med å sette alle disse individuelle historiene sammen til en scenisk komposisjon, kan minne om det å mikse musikk.

Både Gisèle Vienne selv og anmeldere har hentet fram sjangeren tableau vivant som en viktig referanse for arbeidet hennes. Tableau vivant er fransk for «levende bilde». Det er statiske scener med en eller flere stumme figurer i kostymer, nøye oppstilt i posisjoner, ofte i teatralt lys. Sjangeren kombinerer aspekter fra både teater og visuell kunst. Vienne er kjent for å ta for seg de bildene som vanligvis ikke blir sett på eller lyttet til, de stille bildene som hjemsøker oss.