I forkant av den internasjonale turneen til forestillingen 4/4, svarer koreograf Antony Hamilton på tallmønstrene som driver og former den detaljerte og høyt tekniske forestillingen 4/4.
Hva er opprinnelsen til kodene som brukes i 4/4?
– For omtrent 15 år siden lette jeg etter en praktisk metode for å generere rytmisk komplekse koreografiske sekvenser på en effektiv og rask måte. Målet var å skape koreografier som var preget av visuelt uforutsigbare dynamikker, men ved å bruke et system som gjorde det mulig for danserne å oppnå ekstrem presisjon i timing og form. Lister med tall ga et universelt språk som kunne fungere som arkitektur for denne typen koreografisk utforskning.
Haha. Prøv nå å lage en dans til dette, nerder!!!
Anthony Hamilton
Hvordan genereres de?
– Først kan tallene virke ganske tilfeldige, men de er faktisk organisert med mange bemerkelsesverdige trekk. To særtrekk i 4/4 er at det ikke finnes tall som overstiger 10, og det er mye flere tall med verdien 1 og 2 enn tall med verdier mellom 3 og 10. Faktisk, i en av dansernes koder, er det 76 tall med verdien 1 eller 2, og bare 54 tall med verdier mellom 3 og 10.
Dette er fordi jo kortere tallene er, jo nærmere er intervallene, og dette er kritisk for det koreografiske arbeidet og publikums oppfatning av tid: det er lettere å anslå og tolke rytme ved kortere intervaller. Lengden på ett slag sammenlignet med to slag er lettere å oppfatte enn lengden på 100 slag sammenlignet med 200 slag, så for dans, med sin kroppslige tilknytning til slag, gir kortere intervaller mening.
Når jeg utarbeider kodene, spiller jeg dem ofte ut som om jeg tapper en takt og noterer dem som en liste med tall, så de har et element av intuitiv musikalsk følelse. Samtidig følger noen av tallene et logisk mønster, som en serie av synkende tall som veksler med et annet sett av synkende tall i en sekvens. For eksempel:
3, 5, 2, 4, 1, 3
Et annet eksempel med et mønstret logikk:
5, 5, 5, 4, 4, 4, 5, 2, 3, 3, 5, 2, 2, 3, 1, 1, 1.
Dette er synkende tall fra 10, men delt opp i grupper av to tall, hvor hvis tallet er delelig med 2, blir det startpunktet, og hvis 5 er tilgjengelig, bruker man alltid det, med mindre det er delelig med 2. Så, 5, 5, (10), 5, 4, (9) 4, 4, (8) 5, 2, (7) 3, 3, (6) 5, (5, regelen brytes litt her på 5, fordi det er et 5!), 2, 2, (4) 3, (regelen brytes på 3, av ingen god grunn jeg kan komme på) 1, 1, (2) 1, (1). Haha. Prøv nå å lage en dans til dette, nerder!!!