Covid-queens og andre queens and kings

Drag er en kunstform så å si uten grenser, regler eller normer. Alle kan «dragge» og skape sitt eget univers etter sitt eget forgodtbefinnende. Noen dragartister har mer enn bare en karakter når de opptrer på en scene, mens andre holder seg trofast til sitt alias og skaper seg et navn med denne karakteren.

Tekst: Daisy Sælen Hafstad
Essay
    Norga

    Queens og Kings
    Opphavet til begrepet drag er omdiskutert. William Shakespeare var kanskje den første som tok ordet i sin munn, da som sceneanvisning for «Dressed Resembling A Girl». Andre kilder vil ha det til at drag-begrepet oppsto i 1887 under en rettssak i New Orleans. Den tiltalte hadde utført et bankran utkledd som kvinne, og det fellende bevis ble kjolen som var slept – dragged – gjennom sølen. Tidlig på 1900-tallet blomstret drag ball, under den såkalte Harlemrenessansen i New York, USA. Slike ball ble et fristed for skeive og afrikansk utseende i et ellers heteronormativt og hvitt Amerika. Begrepet drag queen stammer herfra, likeså uttrykket larger than life. Queens ble et brukt begrep om menn som kunne være påfallende feminine og/eller opptrådte i det motsatte kjønns klær. Kvinner som opptrådte som menn ble kalt for Kings. Drag har fremfor alt vært dyrket blant homofile og, overraskende nok, i militæret og blant sjømenn. I sterkt mannsdominerte miljøer har grovkornede imitasjoner og parodier av kvinneskikkelser slått an, hovedsakelig fulgt av lipsynking til musikk- og filminnslag. Forfatter og historiker Allan Bérubé dokumenterer dette i sin bok Coming Out Under Fire: The History og Gay Men and Women Under World War II.
    - From Broadway to Guadalcanal, on the backs of trucks, makeshift platforms, and elegant theater stages, American GIs did put on all-male shows for each other that almost always featured female impersonation routines.

    OM Nabi Yeon
    Opphavet til begrepet drag er omdiskutert. William Shakespeare var kanskje den første som tok ordet i sin munn

    Når begynte dette praktfulle eventyret i Norge?
    De eldste dokumentasjonene av norsk drag går helt tilbake til midten av 1920-tallet. Heller ikke før den tid var det uvanlig å se menn i kvinneklær mingle med den liberale eliten. I Christianias bohemkretser var dette et fenomen alt ved slutten av 1800-tallet. Tvitulling og dilldallmann var to av mange nedsettende betegnelser brukt om menn som var litt feminine. Dessverre foreligger ingen dokumentasjon eller skriftlige kilder som beskriver at de opptrådte på noen scene, men det finnes det flere bilder av menn i kvinneklær fra Kristiania-bohemens glansdager.

    Fra de aller første opptredener på hemmelige undergrunnsklubber, var veien lang og tornefull frem til kunstformen ble stueren. Drag er for alvor blitt en millionindustri, ikke minst i USA. I dag ses realityshowet RuPaul’s Drag Race på Netflix av millioner verden over, og deltakerne opptrer for fulle hus. Filmer, serier og reklameindustri i land som Tyskland, Canada, Storbritannia, Australia og Spania bruker stadig oftere dragartister, og flere kings og queens er å se på pride scener rundt om i Norge

    Norsk dragshow er større og synligere enn noensinne. Det skal reality konkurransen RuPaul’s Drag Race ha sin del av æren for. Queens og Kings bruker sosiale medier for å nå sin stadig voksende fanskare. Mens noen har et titalls følgere, kan andre ha tusenvis. Hvor mye har sosiale medier bidratt til at drag er blitt så utbredt, og hvor mye skyldes større åpenhet og toleranse i dagens Norge? Noen bruker nettet som plattform for å spre et kjønnspolitisk budskap, andre lar sceneuttrykket tale for seg og blander dette gjerne med humor og satire, mens andre rendyrker kunstformen direkte fra scenen.

    Fra de aller første opptredener på hemmelige undergrunnsklubber, var veien lang og tornefull frem til kunstformen ble stueren. Drag er for alvor blitt en millionindustri, ikke minst i USA. I dag ses realityshowet RuPaul’s Drag Race på Netflix av millioner verden over, og deltakerne opptrer for fulle hus. Filmer, serier og reklameindustri i land som Tyskland, Canada, Storbritannia, Australia og Spania bruker stadig oftere dragartister, og flere kings og queens er å se på pride scener rundt om i Norge

    Norsk dragshow er større og synligere enn noensinne. Det skal reality konkurransen RuPaul’s Drag Race ha sin del av æren for. Queens og Kings bruker sosiale medier for å nå sin stadig voksende fanskare. Mens noen har et titalls følgere, kan andre ha tusenvis. Hvor mye har sosiale medier bidratt til at drag er blitt så utbredt, og hvor mye skyldes større åpenhet og toleranse i dagens Norge? Noen bruker nettet som plattform for å spre et kjønnspolitisk budskap, andre lar sceneuttrykket tale for seg og blander dette gjerne med humor og satire, mens andre rendyrker kunstformen direkte fra scenen.

    OM Skrellex 1
    Kjønnsoverskridelser er betegnende for den nye drag scenen. Dermed har kunstformen gitt både kvinner og menn - i videste forstand - muligheten til å prøve seg på samme scene.

    Drag er i dag mye mer synlig og stueren selv om den som scenekunst fremdeles har et stykke igjen å gå før den kan likestilles med andre typer scenekunst. Det er godt å se yngre modige Kings og Queens bringe drag videre i form av aktivisme og blogging, og dermed inn i det offentlige rom. Kunstformen er som oftest lettbent underholdning, men flere dragartister har begynt å bruke satire med humoristiske skråblikk på samfunnet og dets syn på tradisjonelle kjønnsrollemønster. Deler av den nye generasjonen tar også med seg faglig bakgrunn fra dans, teater og akademia, noe som er med på å løfte drag som scenekunst til større aksept.

    Debatten har også rast kongene og dronningene imellom; hvem kan kalle seg dragqueen og hvem er dragartist? Ett er sikkert: Yngre generasjoner er ikke redd for å eksperimentere med kjønnsoverskridelser. Gender Bender og genderfuck er termer brukt for å illustrere kjønn som flytende begrep. Burlesk er blitt et nært familiemedlem av drag. De har til nå vært sjelden å se i hverandres selskap, men båndene har blitt sterkere med årene. Her ligger Norge lysår foran mange andre land. Artister som Jenny JetZ, Elektra Puzzz og Tanja McKenzie har gjort stor suksess som faux queens og bio queens. I dag er det ikke uvanlig at drag-grupper inkluderer bio queens og burleskartister, eller at de gjester hverandres show. Kjønnsoverskridelser er betegnende for den nye drag scenen. Dermed har kunstformen gitt både kvinner og menn - i videste forstand - muligheten til å prøve seg på samme scene.

    Covid-Queens
    Under Covid-19 pandemien lå hele den norske kulturscenen med brukket rygg, og drag scenen ble heller ikke skånet for pandemiens brutale inntok. Men under nedstengingen var det mange artister som kastet seg rundt og holdte live opptredener fra stuen, og mens de underholdt, vokste underskogen av nye konger og dronninger. Sminking lærte de seg gjennom Youtube videoer fra andre kjente dragartister, og med ett vokste det frem en ny generasjon Kings og Queens. Denne nye generasjonen fikk det noe belastede økenavnet Covid-Queens.

    Etter gjenåpningen av samfunnet, har disse «virusdronningene» for alvor tatt sin velfortjente plass på dragscener rundt om i landet og det er det nær sagt ikke et eneste lite sted mellom bakkar og berg, fjorder og fjell eller holmer og skjær som ikke har sin lokale konge eller dronning. Det er lite som tyder på at kunstformen i dag er på vikende front, og den nye generasjonen som vokste frem under pandemien har for alvor bidratt med nye og talentfulle artister som står støtt på sine respektive scener og lokale pride-festivaler.

    Daisy Sælen Hafstad

    All about Mimi, 15. - 18. December 2022