Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til de globale skogbrannene vi har sett den senere tid?
Skogbrannene er langt unna oss, men vi hører om de i nyhetene, leser om det i avisen. Det er ganske overveldende å se og forestille seg hvordan det er å være midt oppi det. Det er forferdelig vondt og trist og grusomt for dem som midt i det hele og risikerer å miste alt de har.
Hva er essensielt for deg som danser å formidle gjennom denne forestillingen?
For meg som danser er det alltid viktig å kunne formidle sterke følelser både fysisk og emosjonelt og skape stemninger som berører publikum. Å oppleve en sterk connection med alle på scenen og det å kjenne at vi jobber med et uttrykk som er intenst på mange plan.
Hvilke historier, referanser eller bilder fra den pågående prosessen med verket har gjort inntrykk på deg rent personlig?
Av alt vi har sett på av bilder og lest om brannene rundt om i verden er det nok situasjonene i Hellas som kanskje berører meg mest. Det er et land jeg har besøkt flere ganger og som står meg nært. Brått er de i denne situasjonen med naturkatastrofer og mennesker som dør på grusomt vis. I artikler jeg har lest om dette beskrives det så reelt hvordan situasjonen har vært og hvor mange som har omkommet. Det er rett og slett hjerteskjærende.
Camilla Spidsøe om When Monday Came
Hvilke historier, referanser eller bilder fra den pågående prosessen med verket har gjort inntrykk på deg rent personlig?
Av alt vi har sett på av bilder og lest om brannene rundt om i verden er det nok situasjonene i Hellas som kanskje berører meg mest. Det er et land jeg har besøkt flere ganger og som står meg nært. Brått er de i denne situasjonen med naturkatastrofer og mennesker som dør på grusomt vis. I artikler jeg har lest om dette beskrives det så reelt hvordan situasjonen har vært og hvor mange som har omkommet. Det er rett og slett hjerteskjærende.
På hvilken måte tenker du at kunst kan være med på å påvirke dagens politiske bilde i forhold til de globale klimaendringene?
Jeg tror ikke kunst isolert sett kan påvirke dagens politikk, men det er uansett like viktig å vise følelser i scenisk og kunstnerisk form for hva som beveger oss, bekymrer oss, påvirker oss. Forestillingen gir jo en mulighet til å se noe som har noe på hjertet. Kanskje åpner det opp for tanker og refleksjoner om den større verden som vi her hjemme i lille, trygge Norge kanskje har en tendens til å glemme.
Hvordan vil du beskrive Ina Christels virke som kunstner i vår samtid?
Ina christel som koreograf er unik i sine konsept og i sitt språk. Det er fysisk en reise med ekstremt komplekse og detaljerte bevegelser i dansen . Både mykt og rått og samtidig kompliserte komposisjoner. Det er emosjonelt fordi det alltid er et sterkt konsept bak hvert stykke hun går inn i med tema som er både lærerikt og givende. Det gjør at jeg går "all in" og kjenner på hva den konkrete situasjonen eller tematikken virkelig føles som. Vi er humane i måten vi ser på og tar på hverandre, det er språket til Ina. Det gir en kraft som er sann og fysisk spektakulær.
Jeg vil si at helheten i hennes verk alltid er der: musikk, lyd, kostymer, situasjonen på scenen oss imellom.
Stemninger som er gjennomført i minste detalj .
Camilla Spidsøe - Norsk danser
Spidsøe begynte sin utdannelse ved Statens balletthøgskole i Oslo før hun fortsatte ved Centro Internacional de Danza de Madrid. Hun var aspirant i Nasjonalballetten før hun ble ansatt i 2000. Spidsøe var fra 2003 til 2013 ansatt ved Carte Blanche, Norges kompani for samtidsdans, hvor hun hadde framtredende roller i samtlige produksjoner av Ina Christel Johannessen. Også koreografer som Sharon Eyal, Ingun Bjørnsgaard og Alan Lucien Øyen skapte roller for henne, og hun utmerket seg i verk av Ohad Naharin – i 2006 ble Spidsøe tildelt Kritikerprisen for sin medvirkning i forestillingen Carte Blanche à la Naharin.
Sammen med Daniel Proietto fikk hun i 2007 førsteprisen ved koreografikonkurransen i Hannover for hans verk My mood made her betray her secret, og i 2008 fikk de to førsteprisen for Øyens ...and Carolyn ved både Certamen Burgos i Spania og Kedja Dansolution i København.
2019 mottok Camilla Spidsøe Aase Byes Minnepris for 2018. Høsten 2013 mottok hun Tom Wilhelmsens opera- og ballettpris, høsten 2014 danset hun rollen som fru Alving i Moum Aune og Espejords Ghosts – Ibsens Gengangere – og ble utnevnt til solist. Hun har også danset fremtredende partier i Forsythes Steptext, Øyens Timelapse, og Strømgrens Lamentate, samt roller som Lady Capulet i Romeo og Julie, Madame i Manon og Grevinne Lydia Ivanovna i Anna Karenina.