Backdrop – Scenes from Norwegian dance history

This episode focuses on barefoot dancing and how this is closely connected with women's liberation and voting rights. We get acquainted with Isadora Duncan and Loie Fuller, and how these artists influenced Norwegians Gyda Christensen and Botten Soot.

The episode has a duration of 22:54 minutes and you can choose Norwegian or English subtitles.

In this episode we take a closer look on how classical ballet made its breakthrough in Norway and the Russian influence on this. We also focus on how first world war influenced art. We meet Ballet Russes and learn about their cooperation with other European artists, and get to know Noway´s first prima ballerina, Lillebil Ibsen.

The episode has a duration of 22:36 minutes and you can choose Norwegian or English subtitles.

The revue dance, the American influence with its elaborate shows and the 20tie´s Jazz Age is in focus in this episode. We get to know the American impresario Florenz Ziegfled and not lest the Swedish equivalent, Erst Rolf, who introduced the extravagant revues to Norway. We also get familiar with Tutte Lemkow and the relatively unknown twins Pål and Leif Roschberg, The Rocky Twins, who danced both in drag and traditional male costumes.

The episode has a duration of 22:36 minutes and you can choose Norwegian or English subtitles.

I dette portrettet møter vi koreograf Kristin Ryg Helgebostad og klokkenist og komponist Laura Marie Rueslåtten under arbeidet med prosjektet Cheers som tar utgangspunkt i heiing og cheerleading. Her snakker de blant annet om ønsket om å flytte fokus fra å imponere til å inkludere og å skape et forvrengt cheerleading-show.

– Koreografisk er det en kombinasjon fordi dette cheerleader-bevegelsesmateriale er ganske eksplosivt, kantete, geometrisk, logisk og todimensjonalt, mens heiingen har en mer uregjerlig kraft, den er mer irrasjonell. Det er en gøyal motsetning der.

Koreograf Alan Lucien Øyen jobbet høsten 2019 med det prestisjefulle og legendariske kompaniet til Pina Bausch, Tanztheater Wuppertal. Etter Pina Bauschs død tok det mange år før kompaniet åpnet opp for andre koreografer og Alan Lucien Øyen var er av de første. I dette portrettet får vi et innblikk i denne prosessen.

– Husker jeg kom inn døren der borte, det føltes nærmest som å komme inn i et tempel. Rommet var fullt av mennesker og så ble jeg fortalt at dette er første gangen hele kompaniet er samlet og jobber kreativt siden hun (Pina Bausch) døde.

I dette portrettet får vi et innblikk i koreograf Ingri Fiksdals arbeid med forestillingen Shadows of Tomorrow og hvordan hun utforsker kinestetisk overføring, som handler om den evnen man har til å oppleve andres bevegelse i sin egen kropp. Ingri Fiksdal har en doktorgrad innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid fra Kunsthøgskolen i Oslo hvor hun har særlig jobbet med to forskningsspørsmål: Hvordan kan spesifikke koreografiske prinsipper anvendt i forestillingene skape potensialitet for at affekt skal kunne oppstå blant publikum? Hvordan kan affekt generere nye eller endrede bevissthetstilstander, opplevelser, tanker og ideer?

– Jeg tenker at koreografi er en slags organisering av bevegelse over tid. Det jeg er ute etter i alle mine arbeid er å skape det jeg kaller for «affektive opplevelser» hos publikum. Kort fortalt så søker jeg etter endrede bevissthetstilstander som kan være for eksempel en dyp konsentrasjon, en slags nesten hypnotisk tilstand – en drømmetilstand. Tilstander som er kanskje litt utenom de hverdagslige.