Uten tittel

Tao Ye, hvorfor kaller du dine koreografiske arbeider etter tall og ikke beskrivende navn?
Jeg mener at et enkelt ord eller uttrykk ikke er tilstrekkelig til å innkapsle betydningen av et arbeid innen moderne dans. Titler kan sette forutsetninger og forventninger hos publikum og begrense den kreative tenkningen. Den nummererte rekken av minimalistiske eksperimenter undersøker menneskets potensial som et visuelt element, befridd fra begrensningene av representasjon eller fortelling.

Fri fra fra historiefortellingens struktur kan disse verkene gi fritt spillerom til fantasien, og invitere til en rekke fortolkninger. Ved å gi verkene nummer i stedet for ord, håper jeg å overskride dualiteten mellom den abstrakte og den konkrete tanken.

Hva kan publikum på Dansens Hus forvente av dine to koreografier?
Mitt arbeid er en invitasjon til publikum til å løsrive sin fantasi og sine følelser. Forestillingen er fylt med svært sterke følelser fra både meg og danserne. Vi har brukt mye tid og energi sammen på å trene, øve og kommunisere med hverandre. Over tid har vi dannet veldig sterke relasjoner og bånd med hverandre. Av og til kan jeg se meg selv i danserne, og dansere kan se seg selv i meg. Vår lidenskap, følelser og hvert øyeblikk vi har brukt sammen er reflektert i forestillingen. Jeg håper også publikum føler den genuine dialogen med det de opplever og tør å bevege seg mot det uendelige og ukjente. Ikke noe konkret ord kan beskrive forestillingenes mening eller betydning. Disse er heller gjennomsyret av vår oppfatning av kropp og fysisk praksis.

Det øyet ditt oppfatter er akkurat det ditt hjerte håper å føle og uttrykke.

Hva er ditt syn på moderne dans?
For meg er moderne dans et spørsmål til meg selv: hvorfor danser jeg og gjør bevegelser i dette øyeblikket? Hvorfor beveger vi oss? Hva danser vi for? Ved stadig å spørre og utforske vil vi gradvis nærme oss noe vi virkelig føler dypt inne i våre hjerter.

Dans er en original kunstform. Noen betrakter dans som opphavet til all kunst, da dansens direkte uttrykk skapes gjennom menneskekroppen og er den grunnleggende og originale egenskapen på scenen. Det er enkelt, men veldig kraftfullt siden menneskekroppen bærer livets kraft og ulike muligheter knyttet til følelser, oppfatning, kommunikasjon og så videre. Hovedutfordringen er hvordan bevege kroppene våre for å uttrykke ulike elementer og muligheter.

Hvordan vil du beskrive din tilnærming til koreografi? Jeg lager alltid koreografien først, og så kopler jeg på musikere og lar de komponere musikk basert på den ferdige koreografien. Det betyr at mens jeg lager koreografien, må jeg også bygge opp et system av tempo, beats, rytme og struktur i koreografien som en veiledning for skapelsen av musikken. Min tilnærming til koreografi er å utforske ulike motivasjoner og muligheter basert på et bevegelssystem jeg kaller Circular Movement System, som er et kroppsteknikksystem jeg har utviklet. Systemet kommer rett og slett fra fantasien min: forestill deg at hvert punkt eller område på kroppen kan være en tusjpenn og at du så lager sirkler mens du beveger kroppen og tusjpennen etter deg. Alle sirklene er koblet til bevegelsene dine, og hele kroppen er innpakket i sirkler i forskjellige størrelser. Det er en fusjon av fantasi og bevegelse hvor vi kan fornemme og utforske den uendelige bevegelseshastigheten og tyngdekraften. Publikum inviteres til å oppdage og konstruere mulige forbindelser i koreografien, individuelt og uavhengig.

Begrensning og repetisjon er viktige elementer i min tilnærming til bevegelse. Jeg tror alltid at begrensninger kan generere flere bevegelsesmuligheter og repetisjon er en prosess for akkumulering, noe som er en svært viktig metode for å strukturere mine verk. Jeg tror jeg kan forfine arbeidene mine gjennom en stadig repetisjon.

Dine forestillinger er beskrevet som en transeliknende miks av kunstformer som kombinerer film og visuell kunst. Hva betyr det, og hva er dine hovedinspirasjonskilder? Jeg omfavner alle inspirerende kunstformer og ideer. De inspirerende kunstneriske påvirkningene hjelper meg å forstå bedre hvem jeg er. Jeg føler meg heldig som jobber med dans. Dans er en kunstform som forbinder verden gjennom menneskekroppen. Vi kan forestille oss kroppen som et manuskript - som et arkitektonisk verk - som det som bærer selve livet. Kroppen er også et medium for å koble dansen med tid, spillested/teater, dansere og publikum. Fra mitt synspunkt er enhver kunstnerisk påvirkning som inspirerer meg meningsfull og viktig.