For mange kan hans musikk være en åpenbaring, og hans sangsyklus Lieder eines fahrenden Gesellen (Songs of a Wayfarer) som danner utgangspunktet for Claire Cunninghams forestilling Songs of the Wayfarer, er et perfekt sted å begynne. 

Gjennom fire korte, men intense sanger, gir Mahler oss en musikalsk fortelling om hjertesorg, livets reise og forsoning med naturen. Denne artikkelen inviterer deg til å utforske dette mesterverket – og kanskje få lyst til å oppdage mer av Mahlers musikk.

Hvem var Gustav Mahler? 
Født i landsbyen Kalischt (nå Kaliště) i det som i dag er Tsjekkia, var Gustav Mahler (1860–1911) en komponist og dirigent med en fot i romantikken og en annen i modernismen. Mye på grunn av denne dobbeltheten var han kontroversiell i sin samtid, og hans musikk skapte delte meningene blant både kritikere og publikum. Mange anså musikken hans som for kompleks, emosjonelt intens eller for moderne for sin tid.

Mahler var tyskspråklig og kulturelt tilknyttet den østerrikske tradisjonen, og han tilbrakte store deler av sitt liv i Wien, som var imperiet Østerrike-Ungarns kulturelle sentrum. 

Mahler identifiserte seg selv som østerriksk, selv om hans bakgrunn som jøde i et multietnisk imperium også formet hans liv og karriere. Denne dobbeltidentiteten – mellom det lokale og det universelle, mellom tradisjon og modernitet – er en viktig del av forståelsen av hans musikk.

Han tilførte en dyp emosjonell intensitet og filosofisk refleksjon i sin musikk, og hans symfonier og sanger strekker seg fra det intime til det monumentale, ofte med en unik blanding av personlig lidenskap og universelle temaer rundt menneskelig eksistens. 

Mahler var jødisk, og under nazistisk styre ble musikk av jødiske komponister systematisk undertrykt og bannlyst i Tyskland og de okkuperte områdene. Nazistene anså hans musikk som "degenerert kunst" (Entartete Kunst), og fremføringene av hans verker opphørte nesten fullstendig i denne perioden.

Etter andre verdenskrig fikk Mahlers musikk imidlertid en betydelig renessanse, særlig takket være innsatsen til dirigenten Leonard Bernstein, som var en av de mest sentrale forkjemperne for å bringe Mahlers musikk tilbake til mainstream klassisk repertoar. Se Bernstein dirigere finalen av Mahlers vakre 2. symfoni lenger ned i saken. 

Den økende interessen for Mahlers musikk etter krigen kan også knyttes til det kulturelle og emosjonelle klimaet i etterkrigstiden. Hans symfonier resonnerte sterkt med et publikum som forsøkte å bearbeide de massive tapene og lidelsene fra krigen.

Etterkrigstidens gjenoppdagelse av hans komposisjoner har også fremhevet hans universelle humanisme og evne til å uttrykke komplekse, ofte motstridende følelser. Dette har gjort ham til en av de mest elskede og fremførte komponistene i dag.

En vandrers sanger: Mahler og naturen
Når vi skal snakke om Songs of a Wayfarer er det nødvendig å snakke om Mahlers forhold til naturen. 

Verket kalles en sangsyklus og består av fire sanger som er ment å fremføres som en helhet, med en sammenhengende tematikk narrativ struktur og tema. Tekstene beskriver en vandrer som søker lindring for sitt knuste hjerte gjennom naturen. Blomster, fugler og landskap fungerer som speil for hans indre følelser – et typisk romantisk syn på naturen som en kilde til både skjønnhet og melankoli. 

For eksempel tegner sangen Ging heut' morgen übers Feld  (Jeg gikk i dag morges over markene) et idyllisk bilde av en vandrer som ser til både blomster og fugler og fyller ham med en intens glede.

Mahler hadde såkalte komponisthytter i naturskjønne omgivelser, blant annet i Maiernigg ved Wörthersee og Steinbach am Attersee i Østerrike. Disse stedene ga ham den roen og isolasjonen han trengte for å komponere. Han tilbrakte ofte somrene der, omgitt av fjell, innsjøer og skoger, og det var her han skapte noen av sine mest ikoniske verker, inkludert symfoniene og Lieder eines fahrenden Gesellen. Naturen fungerte som både inspirasjon og arbeidsmiljø.

Mahlers musikk er full av naturmotiver. Han brukte ofte naturens lyder – fuglesang, bekkens klukkende vann, eller stormens raseri – som en del av det musikalske språket. Symfoniene hans er rike på assosiasjoner til landskap, livets syklus og menneskets plass i naturen.

 Hør eksempel som kan gi assosiasjoner til fuglenes kvidder og to hornblåsere som står utenfor konsertsalen skaper en følelse av hornlur i fjellet, fra 2. symfoni. 

En vandrers sanger: Historien bak sangsyklusen
Songs of a Wayfarer ble skrevet i 1884-85, da Mahler var en ung mann på vei opp i musikkverdenen. Sangene er inspirert av en ulykkelig forelskelse i sopranen Johanna Richter, og tekstene er skrevet av Mahler selv. Dette var uvanlig for sin tid, men gir sangene en ekstra personlig dimensjon. Gjennom fire sanger forteller Mahler historien om en ung mann som, i sin hjertesorg, legger ut på en reise for å finne fred og mening i naturen.

I løpet av Claire Cunninghams forestilling, vil hun også selv fremføre de fire sangene. Hun er selv klassisk skolert sanger, i tillegg til koreograf og danser.

Sangene – en emosjonell reise

1. "Wenn mein Schatz Hochzeit macht" (Når min elskede gifter seg): Åpningssangen uttrykker bitter sorg. En ung mann reflekterer over sin tapte kjærlighet, mens naturens vakre detaljer – fuglesang og solskinn – gir en kontrast til hans smerte. Melodien er enkel og sørgmodig, men antyder allerede Mahlers evne til å skape dybde gjennom nyanser.
    
2. "Ging heut’ Morgen übers Feld" (Jeg gikk i dag morges over markene): Her åpner musikken seg med en lysere tone. Naturens glede ser ut til å gi trøst til vandreren. Men under den optimistiske melodien ligger en undertone av melankoli – en påminnelse om hjertesorgen som fortsatt tynger ham.
    
3. "Ich hab’ ein glühend Messer" (Jeg har en brennende kniv): Den tredje sangen er et uttrykk for rå emosjonell smerte. Musikken er intens, nesten voldsom, og formidler desperasjon og sinne. Dette er Mahler på sitt mest direkte, og kontrasten til de mer lyriske delene av syklusen er slående.
    
4. "Die zwei blauen Augen von meinem Schatz" (De blå øynene til min elskede): Avslutningen er resignert og vakker. Vandrerens smerte finner til slutt ro, og han legger seg til hvile under en lind. Musikkens enkle, nesten hypnotiske kvalitet fanger følelsen av å gi slipp og finne fred.

Fra sangsyklusen til symfonien
Mahler likte å bygge broer mellom komposisjonene sine, og musikk fra Songs of a Wayfarer finner vi igjen i hans Symfoni nr. 1. Han bruker melodien fra Ging heut’ Morgen übers Feld i første sats av hans 1. symfoni (Langsam, schleppend). Melodien er nesten direkte parafrasert, og temaet utvikles videre gjennom hele satsen. Den muntre, pastorale kvaliteten i sangen passer perfekt inn i den optimistiske og naturbeskrivende åpningen av symfonien.

I Symfoni nr 1 bruker han også den vakre melodien fra "Fader Jacob" i en moll-variant i tredje sats der han også vever inn melankolske motiver fra den siste sangen i syklusen Die zwei blauen Augen for å uttrykke en dypere emosjonell undertone. Teksten beskriver en slags avslutning: vandreren finner ro under en lind etter å ha forlatt sin elskede.

Hør 3. satsen fra hans 1. symfoni her. (Spotify)

Så kan du høre Die zwei blauen Augen og høre om du kan finne likhetene og parafraseringene (YouTube)

Mahler i populærkultur
I filmen Tár (2022) forbereder dirigenten Lydia Tár, spilt av Cate Blanchett, en oppføring av Gustav Mahlers 5. symfoni. Mahlers musikk fungerer som en symbolsk ramme for filmens utforskning av makt, perfeksjonisme og de emosjonelle dybdene i kunstnerisk arbeid. Se klipp fra filmen hvor Tár (Blanchett) dirigerer Mahlers 5. symfoni. 

Tidligere nevnte Leonard Bernstein, en av Mahlers mest kjente forkjempere og beundrere, bringes til live i filmen Maestro. Mahlers innflytelse på Bernstein er en underliggende tråd i filmen. Scenen der Bernstein dirigerer finalen av Mahlers 2. symfoni med London Symfoniorkester er nøyaktig gjenskapt i filmen, der Bradley Cooper portretterer Bernstein. Her er utdrag fra den majestetiske finalen med Bernstein selv.

Da president Kennedy ble skutt og drept i 1963, var det nettopp Mahlers 2. symfoni, Oppstandelsessymfonien, som ble fremført som en minnekonsert, dirigert av Leonard Bernstein. I kjølvannet av terrorangrepene i USA 9. september 2011, ble Mahlers 2. symfoni igjen valgt til en minnekonsert. Symfoniens temaer over liv, død og oppstandelse resonnerte godt med et publikum i sorg, og bidro til en kollektiv bearbeidelse av tragedien.
Hør en av de fremste Mahler- tolkere, Janet Baker, synge Urlich fra 2. symfoni. 

Hvorfor lytte til Mahler?
Mahler er en komponist som taler direkte til menneskets innerste følelser. Gjennom musikken hans kan vi oppleve sorg, glede, humor og transcendens – ofte i ett og samme verk. Hvis du aldri har hørt Mahler før, kan Songs of the Wayfarer være en fin introduksjon. De fire sangene er en kort, men uforglemmelig reise inn i et univers der musikken forteller historier som ord alene ikke kan.

Ta steget inn i Mahlers verden. Sett på musikken, lukk øynene, og la den føre deg hvor enn den vil.

Noen anbefalte Mahler- innspillinger (Spotify)

Mahler Symfoni Nr 1 med Oslo Filharmoniske Orkester, dirigert av Mariss Jansons

Mahler Symfoni Nr 2 med Philhamonia Orchestra, solist Hilde Rösl-Majdan og Elisabeth Schwarzkopf, dirigert av Otto Klemperer

Mahler Symfoni Nr 5 med Berliner Philarmoniker, dirigert av Herbert von Karajan

Mahler Kindertotenlieder, Lieder eienes fahrenden Gesellen, solist Janet Baker, dirigert av Sir John Barbirolli

 
Kilder: 

https://www.nytimes.com/2022/11/08/style/tar-mahler-cate-blanchett.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Gustav_Mahler

https://snl.no/Gustav_Mahler

https://snl.no/entartete_Kunst

https://www.deutschegrammophon.com/en/composers/gustav-mahler/biography

https://www.lamonnaiedemunt.be/en/magazine/2906-gustav-mahler