Historisk fungerte klubber som The Loft og The Paradise Garage som fristeder for marginaliserte grupper. Som private medlemsklubber fant de en måte å beskytte sine gjester fra diskriminering fra politi og myndigheter i en tid hvor kjærlighet mellom samme kjønn eller ikke-normative kjønnsuttrykk ble slått hardt ned på. På denne måten var klubbene en viktig arena for inkludering og mangfold.

På begynnelsen av 1980-tallet oppstod det vi i dag forbinder med housemusikk på skeive klubber som The Warehouse i Chicago, mens techno har sitt utspring i bilbyen Detroit. På slutten av 80-tallet kom acid house til Europa og skapte den største ungdomsrevolusjonen på flere tiår. En ny generasjon club kids var i ekstase, mens foreldre, politi og myndigheter var i sjokk. Ulovlige raves ble arrangert i stor skala. I 1994 innførte Storbritannia lover som presset klubbene til å flytte innendørs og innta mer lovlige former. Etter murens fall i Berlin ble Tresor et dansemekka og var med på å definere byen som Europas klubbhovedstad.

Det er mange historier å fortelle og dette er bare et lite utvalg. Klubbkulturen fortsetter å vokse, både innenfor maintream populærkultur og i undergrunnen. Klubbene fortsetter å være en viktig sosial arena og et sted hvor nye musikalske uttrykk utforskes og utvikles. Her er en liste over fem sentrale klubber i Europa.

Berghain & Panorama Bar, Berlin
Berghain er uten tvil Berlins mest kjente og mest myteomspunne klubb. Den holder til i en gammel kraftstasjon i Friedrichshain i Øst Berlin. Takhøyden er på nesten 20 meter støttet av store søyler, nesten som en katedral. Klubben er kjent for både lange DJ-sett og lange åpningstider. Et DJ-sett varer normalt 4 timer, men kan også vare mye lengre. På lørdag åpner klubben ved midnatt og holder det gående til langt utpå mandag. Berghain, som er hovedrommet, er først og fremst kjent for hard og mørk techno, mens musikkprofilen til Panorama Bar er mer variert. Resident DJs inkluderer navn som Ben Klock, Cassy, Marcel Dettmann, Tama Sumo og Steffi. Stemningen er mørk, seksualisert og hedonistisk. Innredningen er hovedsakelig i metall og betong med mange ganger, kriker og kroker. I likhet med flere klubber i Berlin er det er strengt forbudt å filme eller ta bilder og det finnes heller ingen speil. I en verden hvor det meste skal dokumenteres føles det svært befriende. Køen er lang for å komme inn og stedet er kjent for sin strenge dør-policy.

Printworks, London
I en by hvor antall klubber er halvert det siste tiåret kom Printworks som etterlengtet tilskudd til Londons klubb-scene I 2017. Stedet tilbyr et bredt spekter av kulturtilbud i lokalene til et tidligere industrikompleks for blant annet trykking av aviser. Stedet har kapasitet på 3000 personer med en labyrint av mørke kroker, balkonger og eksponert stål. Seks store rom befinner seg rundt bygningens mest ikoniske rom, en gigantisk lang sal hvor de gamle avispressene fortsatt står. Det er ingen faste klubbkvelder. I tillegg til rekke konserter tilbyr Printworks house og techno fra for eksempel The Black Madonna, Moodymann, Nina Kraziz og Bicep. Printworks har spesialisert seg på dagfester, hvor lørdagen sparkes i gang kl 12 på formiddagen og hvor dørene steger kl 23. På fredagager er åpningstidene fra kl 19 til 02.

De School, Amsterdam
De School holder til i nedlagt skole hvor mange detaljer og deler av interiøret er bevart. Klubben har 24-timers alkohollisens og inneholder også et kunstgalleri, café, restaurant og treningsstudio, i tillegg til en scene med live musikk. Musikken har fokus på house og techno og består av en miks av lokale talenter og internasjonale gjester. DJ-boksen er plassert midt på dansegulvet for å flytte fokus bort fra DJen. Hovedrommet er mørkt, taket er lavt og det er ikke lov til å ta bilder. De School er drevet av de samme folkene som drev Trouw.

DC 10, Ibiza
For alle med interesse for klubbmusikk tilbyr Ibiza en godtebutikk av en line up. Mange av de store navnene innen klubbmusikk holder til på party-øya hver sommer. Samtidig preges også Øya av et økende antall ankomster med privat fly og klubber hvor VIP-området blir større for hvert år. Da er DC10, som holder til i en gammel hangar ved flyplassen, et kjærkomment alternativ. Klubbkonseptet Circoloco som starter på søndag ettermiddag er uten tvil Øyas beste fest. Her er det ingen VIP-bord, dansere i trapeser eller pyroteknikk. Her er det kun to mørke rom, hovedrommet og terrassen i tillegg til et uteområdet. Størrelsen er også befriende liten sammenlignet øyas mega-klubber. Her er det ikke noe oppstyr og ingen staffasje, bare gode klubb-vibber, og det er nettopp det som gjør det til den beste klubb-opplevelsene på Ibiza.

Razzmatazz, Barcelona
Razzmatazz består av fem ulike rom. Bredden i musikkprofilen mellom de ulike rommene er stor. Nede er det indie rock på Razz Club. Oppe er det techno på The Loft og Lolita. Pop-rommet og Rex-rommet er mer avslappede og mer orientert mot pop og elektro. Det er lett å gå seg vill på grunn av størrelsen på stedet og de mange labyrintaktige gangene som forbinder de ulike rommene. Klubben er upretensiøs og med en laidback atmosfære. Mange store artister har opptrådt på Razzmatazz - flere av dem før de ble verdensstjerner. Det sier mye om stedets teft for bra bookinger.

**

John Aurtande er fra Oslo og jobber som merkevarestrateg i Creuna og har en mastergrad i sosiologi fra London School of Economics. Han er lidenskapelig opptatt av techno og klubbkultur.

Trackliste i kronologisk rekkefølge til forestillingen CROWD:
Underground Resistance: The Illuminator (Underground Resistance, 1995), KTL: Lampshade (exclusive, 2017), Vapour Space: Gravitational Arch Of 10 (Plus 8, 1993), DJ Rolando: Vibrations mix (Underground Resistance, 2002), - Underground Resistance: Sweat Electric (Somewhere In Detroit, 1994), - Underground Resistance: Twista (Underground Resistance, 1993), - Drexciya: Wavejumper (Underground Resistance, 1995)

- The Martian: The Intruder (Red Planet, 1992), - Underground Resistance: Code Red (Underground Resistance, 1993)

- Underground Resistance: Lunar Rhythms (Somewhere In Detroit, 1995)

- Underground Resistance: Hi-Tech Funk (Underground Resistance, 1997)

Choice: Acid Eiffel (Fragile Records, 1992)

Jeff Mills: Phase 4 (Tresor/Axis, 1992)

Peter Rehberg: Furgen Matrix/Telegene (exclusive, 2017)

Manuel Göttsching: E2-E4 (Inteam, 1984)

Sun Electric: Sarotti (R&S Records, 1993)

Global Communication: 14 31 (Ob-selon Mi-Nos) (Evolution, 1994)