Vi er i Portugal om dagen, i residens, i et vakkert kloster en drøy time utenfor Lisboa. Det er noe med atmosfæren som er helt spesiell her, hele atmosfæren i det gamle bygget, arkeologene som graver utenfor… det har en deilig mystikk over seg, det har skjulte rom, sjel, mange historier i veggene. Tiden står liksom stille her føler jeg. Det å være her i residens med de andre danserne gir meg en fantastisk ro og et totalt fokus på prosessen vi er i, uten å være avbrutt av hverdagen. Jeg har barn, og når jeg er i Oslo har jeg kanskje et annet fokus på dette med arbeidstider. Her har jeg ikke noe jeg skal rekke. Her får vi også tid til de gode, lange samtalene om kunsten, om prosessen vi er i gang med. På mange måter er vi jo alltid på jobb når vi er i residens, men her føles det ikke stressende på samme måte. Residenser utarter seg veldig forskjellig i forhold til hvor de er lokalisert. Er man i en hektisk by som Barcelona, ønsker man jo å bli påvirket av det! Men her i Montemor-O-Novo, har byen et stille slør over seg, som inviterer til et annet fokus som jeg liker veldig godt. Vi var også her da vi jobbet med Inas forestilling The Guest, og det jeg liker med disse prosessene er også den sosiale delen av det. For eksempel hadde vi forskjellige happenings rundt omkring på klosteret, vi fikk se små kreasjoner og miniforestillinger som vi gjorde for hverandre som en del av prøveprosessen.
Stemmene våre er også viktige i disse kreative prosessene og de kommer kanskje sterkere frem når man er i residens nettopp fordi man har tiden på sin side og kan gå så dypt inn i materialet. Jeg skal også ha med sønnen min i forestillingen Future, noe jeg opplever som en berikelse, samtidig som fokuset mitt blir annerledes. Ikke bedre, ikke vanskeligere, men annerledes. Det blir interessant å ha med barn, samtidig som aspektet med barna og tematikken fremtiden jo gjør at jeg har begynt å reflektere mer over hva som skal komme… Vi snakker mye om fremtiden, og barna representerer jo fremtiden i forestillingen, men hvilken plass har barna i verden i det som skjer over alt nå? Det er jo ikke sånn at vi skal plassere noe moralsk ansvar eller gi svar eller løse alle verdens problemer, men håper at vi klarer å gi noen bilder på hva vi tenker om fremtiden. Ina jobber veldig fokusert på denne måten- forsker og går i dybden på temaer som sier noe om samtiden… Hva betyr dette personlig for oss? Hva er fremtiden? Det kan jo åpne for større perspektiv og fokuset vårt blir kanskje automatisk rettet inn i samfunnsdebatten.