Av de rekordmange søknadene var det mange gode og spennende prosjekter som juryen gjerne skulle ha hatt med i utvalget. Som en gjennomgående tendens bygger flere av prosjektene på kvinnelighet, naturens og klimaets tilstand, samt identitet og tilhørighet. De snakker også om den kroppslige koblingen til traumer, tanker og frykt knyttet til fremtiden. En annen tematisk tendens som gjentas er bruken av tekst, og koblingen mellom språk og kropp som koreografisk katalysator. I bare ett av prosjektene var koreografen ikke utøvende – en tydelig tendens vi ser er gjennomgående for hver utgave av Koreografilaboratoriet.

Juryen har i sin utvelgelse valgt å legge vekt på prosjektet sine koreografiske ferdigheter og potensiale knyttet til utøvelse og kroppslig undersøkelse. De ønsker å legge til rette for et kunstnerisk laboratorium som både gir rom for kroppslig og koreografisk utforskning, men som også lar kunstnere få undersøke potensialet i husets tekniske rammer rettet inn mot prosjektets koreografiske utgangspunkt.

Det rekordstore antallet søkere som kom inn viser oss på ny det store behovet i feltet generelt for flere visningsarenaer og for prosjekter som Koreografilaboratoriet.

Av de totalt 55 søknadene er tre prosjekter valgt ut til Koreografilaboratoriet 2024.

Dette er prosjektene som er med i utvalget:

Oliver Paulsson: CMOS Retina (arbeidstittel)

Tre kameraer tar bilder med forskjellige intervaller. Tråder som går fra vegg til vegg, og fra tak til gulv. En printer skriver ut papir. En ensom utøver beveger seg i rommet i et slags kaotisk, men samtidig kalkulert mønster for å være foran hvert
kamera i det øyeblikket lukkeren utløses. Denne leken produserer en dans og en serie fotografier – en slags hybrid mellom et dansestykke og en fotoutstilling skapt gjennom en symbiose mellom menneske og maskin, der det menneskelige subjektets forhold til teknologien granskes og stilles spørsmåltegn ved.

Oliver Paulsson er en svensk dansekunstner med base i Oslo. Han er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo med en BA i samtidsdans (2021). Siden har han jobbet både innen samtidsdansfeltet og det kommersielle feltet. Han synes fotografi og
programmering er jævlig gøy, og han jobber med å innlemme disse interessene i sin kunstneriske praksis.

Lou Ditaranto: How to Sit Like the Devil

How to Sit Like the Devil er et prosjekt mellom dansekunstner Lou Ditaranto og musiker Kristoffer Lislegaard. Prosjektet baserer seg på utforskningen av en skeiv kvinnelig kropp sin opplevelse av økologiens endringer, og hvordan dette kan reflekteres gjennom en kroppsliggjøring av ‘den ville kvinnen’ (Pinkola Estés, C. 1992). Sammen skal vi blant annet utforske nøkkelordet ‘shapeshifting’ og om det kan skapes et trygt, interaktivt rom med publikum.

Lou Ditaranto er en fransk-trøndersk samtidsdanskunstner med base i Oslo, utdannet med en Master fra Northern School of Contemporary Dance (2020). Hun har jobbet utøvende med blant annet Punchdrunk (The Burnt City, 2023), Hege Haagenrud, Yaniv Cohen og Panta Rei Danseteater, og interesserer seg i møtet mellom kropp, omverden, fantasi, lyd og tegning. Hun har også vist egne verk på plattformene til Mind the Gap, Dans / 5, Dialogscenen (NORA) og Dans i Prosess (FNND), samt vært med på utforskningen av Outlining-metoden, en prosess-praksis som kombinerer tegning, skriving og bevegelse.

Kristoffer Lislegaard er en elektronisk musiker og produsent basert i Oslo. Han har siden 2010 komponert, fremført og utgitt musikk som soloartist, i ulike duoprosjekter og ensembleformater, der han kombinerer sjangere som ambient, støymusikk, post-rock, klubbmusikk og mer. Han har også arbeidet som komponist og lyddesigner i prosjekter som strekker seg fra samtidsdans, teater, film, kunstinstallasjoner, poesi og performance art. Gjennom ulike formater og kontekster tar musikken ulike former, fra rolig og meditativ ambientmusikk til beatdrevne utglitchede rytmer og utvasket støy.

Jonathan Ibsen / Bjørk Mynte Paulse: Egis

Egis er et scenekunstprosjekt som undersøker skeiv aggresjon og sårbarhet og forholdet mellom dem. Det drøfter hva det krever, eller kanskje koster, å ta plass som for andre er gitt. Vi bruker idéen om “usårbarhet” til å skjære ut et rom for at den skeive kroppen kan få være sterk, synlig, aggressiv og dominant. Egis skal utfordre restriktive tankesett gjennom å fantasere om et spekulativt rom der skeive logikker og fantasier kan løpe løpsk uten begrensninger.

Jonathan Ibsen er en dansk dansekunstner med utdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo. Som kunstner er han opptatt av den samtidsaktuelle kroppen og hvordan den kan fungere som et kommunikativt instrument for å konfrontere, utfordre og skape dialog. Hans arbeid forsøker å kontekstualisere problemstillinger knyttet til sosialt konstruerte normer og forståelser. Gjennom sin praksis søker han å skape rom der kroppen kan materialisere seg mer fritt.

Bjørk-Mynte har bakgrunn i klassisk ballett, og hun er tidligere elev ved Den kongelige Balletskole i Odense. Senere fullførte hun sin bachelor i samtidsdans ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2018. Deretter fortsatte hun som frilanser og underviser innen samtidsdans til hun begynte i Holstebro Dansekompagni våren 2021. Hun medvirket her i forestillinger som “The Danish Girl”, “Sandmanden”, “Björk” og “Traum”. i 2022 ble hun nominert til en Reumert-pris for sin ledende rolle i The Danish Girl og sin rolle i Sandmanden.

Utvalgsjuryen for Koreografilaboratoriet 2024 var:

Ina Christel Johansen – koreograf
Ina Christel Johannessen (ICJ) fullførte utdannelsen i koreografi i 1984 ved Statens Ballethøyskole (KHIO), og startet umiddelbart sin karriere som koreograf. Dette har ført henne til 74 danseverk, både i Norge og internasjonalt.
ICJ grunnla kompani Zero Visibility Corp i 1996, og har begeistret publikum over hele verden. Operahuset i Sydney, Théâtre National de Chaillot (Paris), Place Des Arts (Montreal), Sadler’s Wells (London), Mercat de Flores (Barcelona), Movimentos (Wolfsburg), Bregenz Festival og Beograd Dance-festival er noen av stedene kompaniet har blitt invitert til. Mer enn 70 dansere har vært tilknyttet Zero Visibility gjennom 25 år.

Johannessen har i tillegg flere oppdrag og bestillinger for kompanier som Les Ballets de Monte Carlo, Australian Dance Theatre, CCDC Hong Kong, Cullberg Balletten, Gøteborg Opera Dansekompani, Staatstheater am Gärtnerplatz München, Dansk Danseteater, Iceland Dance Company, Helsinki Dance Company, Oldenburg TanzTheatre, Scottish Dance Theater, Royal Swedish Ballet og ITDanza Barcelona.

Det nære forholdet til Carte Blanche har også vært betydelig og resulterte i 14 helaftensverk. De fleste av disse turnerte også internasjonalt, spesielt 3 o’clock in the afternoon.
Ina mottok kritikerprisen for Ambra, laget for Carte Blanche og Iceland Dance Company
For Den Norske Opera & Ballett har hun skapt bla: Scheherazade, Desolating Persephone og Rite of Spring.

I 2024 debuterer hun som operaregissør i Bern, Sveits.

Rina Rosenqvist – dansekunstner

Rina Rosenqvist er en norsk/venezuelansk dansekunstner med en BA i utøvende dans fra UiS (2016). Rina arbeider utøvende, medskapende og skapende i ulike kunstneriske kontekster og konstellasjoner (scenekunst, teater, billedkunst). Her har hun jobbet for bl.a. Bananaz, Ludvig Daae, Ida Wigdel, Inés Belli, Linda Birkedal, Theater F, Goro Tronsmo, Hagit Yakira, Roskva Yasmin Andersen, Live Skullerud, Mari Angell og Infopsin. Hennes eget arbeid har blitt presentert ved Dansens Hus, RAS, Bærum Kulturhus, LungA Festival (Island) og List i Ljosi (Island). Rina har også vært en aktiv pådriver i opprettelsen og drifting av Montebøllo kunstkollektiv, et arbeidsrom/samlingspunkt for kunstnere med ulike disipliner fra det frie feltet i Oslo.

Jonas Øren – dansekunstner

Jonas Øren har bachelorgrad i klassisk ballett og mastergrad i dans fra Kunsthøgskulen i Oslo, og har arbeidet med dans og koreografi både i egne prosjekter og bestillingsverk, for scene, muse- og gallerirom, film og fjernsyn. Han arbeider som formidlingskonsulent ved Dansens Hus, var redaktør for publikasjonen SKEIV BEVEGELSE av Danseinformasjonen og vil også fungere som mentor i Koreografilaboratoriet 2024. I sitt kunstnerskap er han interessert i å bruke dans og koreografi til å undersøke selvfremførelse, selvkreasjon og strategisk identitetsproduksjon, både i og utenfor scenerommet. Dette ved å se på aspekt ved populærkultur, kunstmarkedet og skeiv subkultur. Han koreograferte bl.a. Emmerich Kálmáns operette Czardasfyrstinnen (regi Hanne Tømta) for Den Norske Opera og har vist egne produksjoner ved bl.a. Dansens Hus, Rosendal teater, RAS, Sprang Landsdelscene, Teater Vestland, Teaterfestivalen i Fjaler, Gloppen Musikkfest, Trondheim Kunstmuseum, Bergen Dramatikkfestival, Caleido Festival (RO), NRK, Oslo Pride og KOREDA. Øren var også med på å starte arbeidsrommet og kunstnarkollektivet Montebøllo.