Verden har vært annerledes i snart ett år på grunn av pandemien. Hvordan har dette påvirket deg som kunstner?
Situasjonen gjør at jeg må å tenke og skape utenfor boksen, utenfor komfortsonen min. Den har fått meg til å forstå at vi mer enn noen gang er nødt til å være fleksible, spontane og skape mening innad i våre lokale omgivelser og samfunn. I denne tiden har jeg funnet nye, lokale samarbeidspartnere som ikke var med i prosjektet i utgangspunktet. Denne endringen av fokus gjøre at jeg forholder meg mer til det stedet jeg bor.

Har det kommet noe positivt ut av dette for ditt vedkommende?

Ja, nedstengningen i 2020 satte en stopper for den planlagte aktiviteten til Carte Blanche. Engasjert av kunstnerisk leder i Carte Blanche tok jeg derfor initiativ til et prosjekt for sykehjemmene i Bergen som vi kalte Time With You is Precious. Vi gjorde 25 forestillinger mellom april og juni i hagene til sykehjemmene. Det var en fantastisk opplevelse å opptre for mennesker som ikke har mulighet til å dra og se forestillinger på scenehus fordi de er for gamle eller syke. Pandemien har gitt oss tid til å oppsøke disse gruppene og gi dem gode opplevelser med dansen.

Når det kommer til prosjektet mitt, 71BODIES, har vi det siste året arbeidet med et stort prosjekt vi har kalt In First Person. Som jeg nevnte tidligere har situasjonen ført til at jeg arbeider på en mer tverrfaglig måte. Restriksjonene og forandringene har gjort det mulig for meg å utvide den originale ideen min på mange måter jeg ikke kunne forestilt meg tidligere. Prosjektets tredje del, In First Person The Dance hadde premiere og ble vist fire ganger live under Oktoberdans i Bergen for 20 publikummere pr. forestilling. det opplevdes som en veldig intim erfaring, og ble på en møte en vesentlig kvalitet ved forestillingen.

Hvis du skal gi andre tre tips til noe inspirerende (ev. oppløftende) man kan se digitalt, hva vil du foreslå?
Jeg har glede av en del paneldiskusjoner, både som deltaker og tilskuer. Jeg har også gitt noen workshops i Zoom, og jeg må si at selv om dette ikke er ideelt for meg, så er det meningsfullt for mennesker som lider under nedstengningene å kunne samhandle og kjenne på en følelse av fellesskap

Hva ser du mest fram til når pandemien en gang er over?

Å opptre for publikum, reise fritt, klemme alle sammen, besøke familien min, invitere mamma på besøk og ikke minst å sette pris på alt jeg har lært i denne tiden, og samtidig å aldri at dette for gitt noen gang igjen.