Verden har vært annerledes i snart ett år på grunn av pandemien. Hvordan har dette påvirket deg som kunstner?
Jeg mistet muligheten til en lang turné våren 2020 med Dansenett Norge. Jeg mistet også en stor jobb som koreograf for Marispelet i Rjukan, Telemark i sommer. Jeg fikk heller ikke anledning til å vise forestillingen Desember dans på Deichman Bjørvika desember 2020. Jeg har heller ikke fått jobbet med noen nye kunstneriske prosjekter. Imidlertid har jeg fått noen nye ideer, p.g.a nedstengningen som jeg kan utvikle videre når ting åpner opp igjen - tilbake til normale tilstander.

Har det kommet noe positivt ut av dette for ditt vedkommende?
På tross av koronasituasjon fikk jeg gjennomført forestillingen Drøm under Ultima festivalen i september 2020, og den ble gjennomført med strenge koronarestriksjoner.

Det opplevdes veldig positivt å få vist forestillingen på Deichman Bjørvika da mye annet var nedstengt, og jeg erfarte at publikum satte veldig pris på å få komme tilbake til en teatersal og se levende kunst igjen, med en direkte kommunikasjon mellom sal og scene.

Det var også positivt å få vist forestillingen Tumble in the Jungle på Røros i desember 2020, som også ble tilpasset koronarestriksjoner. Medvirkende og jeg følte oss veldige heldige og takknemlige for at vi fikk jobbe.

Hvis du skal gi andre tre tips til noe inspirerende man kan se digitalt, hva vil du foreslå?
Jeg har dessverre ikke noen tips. Det lille jeg har sett av digitale forestillinger har ikke fungert for meg, og jeg får ikke noe ut av det.

Hva ser du mest fram til når pandemien en gang er over?
Møte folk, venner, kollegaer igjen. Fellesopplevelser i en teatersal. Oppleve levende scenekunst, og ikke minst å oppleve at kunst og kultur betyr noe igjen.