I forestillingen Oüm hyller Massala Company «mødrene over alle mødre» Oum Kalthoum, Egypts og arabernes mest betydningsfulle og begavede sanger, filantrop, politiske figur, feminist og største idol. Forestillingen Oüm minner om verdensrommet, der danserne som forskjellige planeter går i bane rundt Oum Kalthoums legendariske arv. Koreografiens uttrykk minner også om en transe og blander forskjellige østlige og vestlige musikk- og dansersjangre, typisk for Massala Company.

Navnet og ordet «Om», «Umm», «Oum» eller «Oüm» – kommer fra arabisk أم og betyr «mor», men må ikke forveksles med den helligste stavelsen i hinduismen, janismen og buddhismen, som messes enten alene eller i sammenheng med spirituelle resitasjoner. Likevel har begge de østlige «Oum»-ene innholdsmessige relasjoner. Egypterne kaller landet sitt for «Oum al-Dunya» (أم الدنيا) som betyr «Verdens mor». Et begrep også arabere i midtøsten og arabisktalende land i Nord-Afrika definerer Egypt som. I hinduismen symboliserer «Oum» verdenssjelen (Brahman) og hele universet. I denne semantiske sammenhengen ligger det også en historisk referanse der møtet mellom arabernes språk og kultur, og sørasiatisk språk og kultur har påvirket hverandre på ulike måter.

En mosaikk av ulike dansestiler
Massala Company (på fransk Compagnie Massala) ble grunnlagt i 2010 av koreografen, danseren og læreren Fouad Boussouf. Boussoufs bakgrunn som hiphop-danser preger arbeidet hans, i tillegg til at han tar inspirasjon fra forskjellige danseformer som samtidsdans, ny-sirkus, dans(er) og folkemusikk fra den arabiske verden og opprinnelseslandet Marokko. Massala Company bruker bevisst dansens uuttømmelige uttrykksevne, stiler og praksiser, rytmer og påvirkninger i møte med det følsomme og kjødelige forholdet til flerkulturelles røtter, og samfunnets heterogene og blandede kultur. Boussoufs tverrfaglige karriere og erfaring som utøver skaper en resolutt moderne tilnærming til koreografi og dans. Sammensmeltningen av ulike dansestiler fra ulike kulturer i Massala Companys forestillinger tar opp i seg presserende temaer i samtiden.

Oum Kalthoum 1898–1975
Musikken til Oum Kalthoum taler både til yngre arabiske generasjoner så vel som deres foreldre- og besteforeldregenerasjon, samt andre- og tredjegenerasjons arabiske diaspora. Har man liten kunnskap i arabisk språk og kultur må man gå noen ekstra runder for å forstå Oum Kalthoums betydning som felles kulturarv. Koreograf Fouad Boussouf bruker denne bevisstheten i verket Oüm. Født i Marokko og senere bosatt i Frankrike, forstod ikke Boussouf tekstene til Oum Kalthoum som liten på samme måte som mange arabiske ungdommer som vokser opp med musikken hennes, men som ikke nødvendigvis forstår tekstene før de gjennomgår en modning.

For mange arabere er Oum Kalthoums musikk og minne en felles nostalgi de deler med sine foreldre og besteforeldre. Sangene hennes reflekterer smerte, lengsel og håpløshet. Musikken kan ses på som udødelige ballader med poetiske tekster som nærmest har fått en hellig status i mange arabiske hjem. For Boussouf var sangene hennes en av hans mest levende musikkminner fra barndommen i Marokko.

- Sangene hennes - karakteristiske for Tarab-stilen hun utmerker seg i - legemliggjør følelser fulle av musikk og poesi, og fremkaller et bredt spekter av følelser, fra de mest private til de mest voldelige. Senere interesserte jeg meg for sangenes betydning, og gjennom henne oppdaget jeg Rubaiyat-Omar Khayyams (1048 - 1131) quatrain-dikt fra 1000-tallet. Inspirasjonen til arbeidet mitt i Oüm stammer fra disse følelsene, sinns- og sjelstilstandene, ikke bare i dans, men i musikk og stemme. Jeg er spesielt interessert i - og ønsker å overføre - forbindelsene mellom disse vibrasjonene og utøverne. Oppfattet som et poetisk møte, gir denne produksjonen utøverne rom til å bli ett. Forent gjennom felles energi, sammen i jakten på å leve i nåtiden, sier Fouad Boussouf om forestillingen.

I løpet av sin karriere oppnådde Oum Kalthoum en mytisk status. Hun ble sjeldent sett offentlig utenom konsertene sine. Noe som gjenspeilet hennes religiøse oppvekst som datter av en imam, men og en kvinne i musikkbransjen som alltid var elegant, saklig og seriøs offentlig og privat. I ung alder var hun trent i Koransitering og sang religiøse sanger, før hun ble oppdaget og senere kjent som Østens stjerne. Hennes karriere sammenfalt det med den arabiske verdenens ferske postkoloniale tid.

Arven etter Oum Kalthoum kan ses på som et minne som krysser fortid og fremtid. Da hun døde 4. februar 1975, var det 4 millioner mennesker som strømmet ut i Kairos gater for å følge gravferden. Den ble også ble vist på fjernsyn og kinoer i andre arabiske land. Hun har også inspirert vestlige musikere. I et intervju i Rolling Stones fra 1978 uttalte for eksempel Bob Dylan at Oum Kalthoum var en av hans favorittsangere.

For å forstå Oum Kalthoums viktighet for den arabiske verdenen, se korfilmen (9 min) under.

Omvendt ekfrase
I klassisk, gresk retorikk betegner begrepet «ekfrase» et dikt eller lignende som beskriver et kunstverk, men begrepet kan også gjelde beskrivelsen av et menneske. I Oüm blir dansernes bevegelser som en omvendt eller kroppslig ekfrase av legenden Oum Kalthoum, og den virtuose sangstemmen og kulturarven hun etterlot seg. Forestillingen Oüm utforsker forbindelser som sirkulerer og går i bane rundt seg selv som en planet. Vestlige og østlige innflytelser og synergier møtes og vises i lydbildet så vel som i bevegelsene.

På samme måte som man på tvers og kryss av landegrenser i den eurosentriske verdenen har rockebandet The Beatles, har araberne Oum Kalthoum og hennes musikk og historiske innflytelse solid plassert på tilsvarende pidestall. Felles for dem begge er hvordan musikken og innspillingene er ikoniske og berører generasjonen som vokste opp med Oum Kalthoum, og yngre generasjoner som får dem i arv.

Oüm som en ikke-kronologisk føljetong etter Näss
Massala Company’s tidligere verk Näss (2018, vist på Dansens Hus 2019), refererer til det berømte bandet Nass el Ghiwane ( ناس الغيوان), som betyr de enkle folk på marokkansk-arabisk slang – darija. Gruppen introduserte en ny sjanger inspirert av Gnawa-kulturens musikk på 1970 -tallet under hippiebevegelsen i Marokko. De poetiske og antikonforme tekstene førte til at gruppens medlemmer flere ganger måtte i fengsel, og har vært med på å legge grunnalget for fremveksten av marokkansk rap i senere tid. Historien om den berømte gruppen Nass el Ghiwane fra 70 -tallet i Marokko var et viktig element i inspirasjonen til koreograf Fouad Boussouf. Oüm kan ses på som en videreføring av å hylle musikklegender den vestlige verdenen ikke har så stor tilknytning eller kjennskap til. Både Oum Kalthoum og Nass el Ghiwane ble betydningsfulle i sine respektive perioder.

Med utgangspunkt i seg selv introduserer Boussouf i Oüm publikum til et annet og større musikkikons sterke innflytelse som strekker seg fra Maghreb-regionen i Afrika til arabisktalende land i Midtøsten. Denne gang med et formspråk som både distanserer og nærmer seg referansene til Oum Kalthoum på en og samme tid. Hun ble også kalt Østens planet – «Kawkab al-Sharq» (كوكب الشرق). Danserne i Oüm går i bane som planeter i et himmellegeme den ny-klassiske arabiske musikkhistorien graviteres mot.

Kilder:
Al Bayane News: https://www.albayan.ae/paths/books/2010-12-12-1.595763
Morocco World News: https://www.moroccoworldnews.com/2014/03/126067/nass-el-ghiwane-story-of-a-moroccan-legend
Al Jazeera Documentary: https://www.youtube.com/watch?v=Mhe2E_YXsx8
Rolling Stone: https://www.rollingstone.com/music/music-news/bob-dylan-as-filmmaker-im-sure-of-my-dream-self-i-live-in-my-dreams-88435/