I februar er det premiere på en ny forestilling for Carte Blanche i Bergen. Er det første gang du og Ingeleiv Berstad koreograferer for et såpass stort kompani?
Nei og ja, holdt jeg på å si. Ingeleiv Berstad og jeg har laget et stykke for Carte Blanche en gang tidligere i 2015: LOUDSPEAKERS. I dette stykket var alle hverandres høytalere. Arbeidet var også en homage til Kine Hellebust og hennes legendariske låt Det hainnle om å leve. Dette var en del av Hooman Sharifi sin første programmering: Birthmark. I LOUDSPEAKERS jobbet vi med halve kompaniet, men i neste stykke skal alle de 14 utøverne være med, så sånn sett er det første gang vi jobber med en så stor gruppe sammen.

Hva slags forestilling ønsker dere å lage for Carte Blanche?
Nå, i vårt nye stykke KNOW HOWS samarbeider vi tett med scenograf og kostymedesigner Signe Becker, lyddesigner Per Platou og Ingeborg Olerud på lys. Denne forestillingen skal være en feiring av superkrefter, en spisskompetansefest som sidestiller det spektakulære med det praktiske og upraktiske. Hva skjer når vi presser alle disse kreftene inn i samme rom og slipper dem løs?

I desember presenteres forestillingen Spoiler under ICE HOT i Reykjavik. Du har jo tidligere vært presentert i det europeiske dansenettverket Aerowaves. Hva betyr denne typen internasjonale møter og mønstringer for deg?
Dette er andre gang konstellasjonen Berstad/Helgebostad/Wigdel viser et stykke på ICE HOT. Vi har tidligere vist forestillingen Jordjentapå både ICE HOT og Aerowaves. Helgebostad/Rueslåtten har vist vår forrige forestilling ME TOO både på ICE HOT og Aerowaves. Både ME TOO og Jordjentahar turnert i mange byer og land etter dette, så danseplattformene har absolutt bidratt til å generere flere spillinger for disse prosjektene. Det har stor verdi for oss å kunne gjøre forestillingene flere ganger over flere år for ulike publikum i ulike land. Nye prosesser fødes når vi får tilbragt så mye tid med og i stykkene våre, det er sunt og viktig for kunstnerskapene. Blant annet derfor betyr sånne møter og mønstringer mye for oss/meg.

I mai står selveste Det Kongelige Teater i København og Roskildefestivalen for tur. Dette prosjektet må du fortelle om.
Ja!! Prosjektet er et samarbeid med Det kongelige Teater i Danmark sitt samtidsdanskompani Corpus og Roskildefestivalen 2019. Veldig kult at disse to institusjonene tar initiativ til et bestillingsverk sammen, synes jeg. Sammen med musikerne Lola Hammerich, Benedicte Pierleoni og Andrea Thuesen fra det rå, danske grungebandet Baby In Vain og utøverne i Corpus skal vi ”back to the real raw” i jakten på en alternativ liveopplevelse. Urpremieren er på Det kongelige Teater 11.mai 2019. Deretter flyttes og tilpasses forestillingen før den spiller på Roskildefestivalen 2019. Jeg var på Roskilde i år på befaring (sist jeg var der var i det regnfulle gjørmeåret i 2007). Det slo meg hvordan festivalene kanskje er et av de siste stedene hvor så mange mennesker samles på samme sted og gir seg fullstendig hen til noe som skjer live. For et kaos! Det er noe i denne uregjerlige kollektive kraften som jeg gleder meg til å gi meg i kast med i denne konteksten.