71Bodies 1Dance er et program satt sammen av danser Daniel Mariblanca om flytende kjønn. Programmet består av dans, film og fotoutstilling og er basert på møter Daniel har hatt med transpersoner i ulike aldre fra ulike deler av verden.

71Bodies 1Dance begynner med filminstallasjonen Black Little Boxes som er laget i samarbeid med Ursula Kaufmann. Gjennom en rekke små filmopptak inviteres publikum til å bli kjent med disse menneskene. Filmene vises i svarte, små bokser og slik kommer publikum tett på i dette første møtet. Boksene er plassert i dansens Hus Bar og kan oppleves i barens åpningstider hele helgen.

Daniels koreografi er basert og inspirert av inntrykkene hver av de 71 transpersonene han har møtt og portrettert. Inspirert av mennesker som har gjennomgått forvandlinger, jobber han også fysisk med transformasjon gjennom forestillingen. En fotoutsilling med portretter av intervjuobjektene er utviklet i samarbeid med fotografen Mar C Llop. Denne feirer mangfold, og da spesielt et mangfold av perspektiver på hva det vil si å være trans. Utstillingen vises på Studioscenen og er åpen hele helgen på dagtid og også etter forestillingen.

Daniel Mariblanca er fra Barcelona og er utdannet danser både i Frankrike og i Spania. Han har tidligere samarbeidet med en rekke koreografer fra Sveits, Belgia, Nederland, Danmark og i hjemlandet. Han har også laget forestillingene The End of Waves for fem dansere og to musikere, Klaus and Lucas i samarbeid med Martina Langman og Amen sammen med pianisten Anna Crexells og sopranen Mercedes Gancedo. Daniel har vært tilknyttet Carte Blanche – nasjonalt kompani for samtidsdans som danser siden 2016. Han ble i år nominert til årets sceneprestasjon av Bergen Teaterforening og Bergens Tidende, i forbindelse med utdelingen av Pernillestatuetten.

I 2017 gjorde Daniel soloen WOMAN, koreografert av Himherandit productions. Arbeidet bygger på Daniels respons på spørsmålet: Hva betyr femininitet for deg? Fylt med lidenskap, motstand og håp utforsker WOMAN forholdet en transmann har til femininitet slik samfunnet fremstiller det. Forestillingen er både vågal og leken, den krysser alle grenser og utfordrer stereotypier.

Det var gjennom å møte transmiljøet, og innse hvor mange måter man kan være trans på, at Daniel etter hvert fant sin plass i det. For ham betyr det å være trans å gi seg selv muligheten til å være akkurat den man er til et hvert tidspunkt. Å få velge sitt navn og hvilket pronomen folk tar i bruk når de refererer til en. Som transperson opplever Daniel sin egen kjønnsidentitet som flytende, ikke enten eller. Overgangen til å identifisere seg som trans beskriver han som både sårbar og frigjørende. Han har siden hatt en sterk trang til å åpne seg for folk rundt seg, og dele opplevelsen av annerledeshet, men også av mot, gjennom dans.

Transpersoner er representert med bokstaven T i LGBTQ, som er en betegnelse på den gruppen i befolkningen som bryter med normer for kjønn og seksualitet. De andre bokstavene står for lesbiske, homofile og bifile. Noen utvider også med bokstavene Q for queer (som oversettes til skeiv på norsk), I for intersex og A for aseksuell. Andre putter på en pluss bakerst, for å signalisere at alle videre identitetskategorier også er inkluderte.

Transpersoner er personer med kjønnsidentitet(er) eller kjønnsuttrykk som bryter med det samfunnet forventer av dem på grunnlag av hvilket kjønn de fikk tildelt ved fødselen. En transkvinne identifiserer seg som kvinne, men ble tildelt et mannlig kjønn ved fødselen. En transmann identifiserer seg som mann, men ble tildelt et kvinnelig kjønn ved fødselen. Cismenn og ciskvinner er personer der kjønnsidentiteten stemmer overens med det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen.

Noen transpersoner har medisinsk behov for å modifisere kroppen sin slik at den stemmer med deres identitet. Kjønnsdysfori beskriver det ubehaget eller de plagene som følger med opplevelsen av manglende samsvar mellom kropp og identitet. Noen transpersoner identifiserer seg verken som kvinner eller menn, eller har en flytende kjønnsidentiet. Noen identifiserer seg som ikke-binære, det vil si at de definerer seg utenfor den todelte eller binære kjønnsmodellen. Transperson er mer som et samlebegrep enn en spesifikk kjønnsidentitet. Lørdag 9. mars arrangerer Dansens Hus samtalen Å ha en kropp i verden om det å være trans, i samarbeid med FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

71Bodies 1Dance hadde urpremiere ved Oktoberdans i Bergen i fjor høst, og er co-produsert av Carte Blanche, BIT Teatergarasjen, BORA BORA og NorrlandsOperan. Kritiker Judith Dybendal skriver i sin anmeldelse på scenekunst.no at hun i løpet av forestillingen gradvis ga slipp på sine forestillinger om maskulinitet og feminitet. Etter hvert så hun bare en naken kropp som uttrykte en rekke menneskelige stemninger som ikke nødvendigvis var knyttet til noe kjønnsspesifikt. Et alternativt erfaringsrom åpnet seg gjennom dansen; «Akkurat her, i dette mellomrommet, oppstår en befriende pause fra alle språklige forsøk på å beskrive, kategorisere og ordne verden og menneskene i den.»

Les mer på nettsidene www.71bodies.com

Kilder:
http://www.scenekunst.no/sak/kjonn-i-forvandling/
http://au-di-tions.com/daniel-mariblanca-a-transgender-voice-in-dance/
https://aerowaves.org/artists/detail/woman
https://foreningenfri.no