Marte Reithaug Sterud: Hva er dine tydeligste interesser i arbeidet akkurat nå?
Akkurat nå er jeg interessert i muligheten for veving og lekkasjer i arbeidet på både mikro og makronivå. Det dreier seg om å jobbe med flere ting på en gang, i eksempelvis bevegelsesmateriale, struktur, musikalitet og kvaliteter. Ikke nødvendigvis å arbeide med alt simultant, men å jobbe med sammenstilling på et vis. Å la ulike elementer være smittsomme, slik at de kan lekke inn i hverandre, men også eksistere ved siden av hverandre - eller fletta sammen.

Solveig Styve Holte: Kva kunstoppleving har gjort mest inntrykk på deg?
Det er vanskelig å velge én. Det er jo så ulike opplevelser til ulike tider i livet. Var veldig opptatt av musikaler da jeg var yngre. Da jeg så Jungelboken i Oslo på 90-tallet var jeg ekstatisk!

Jeg prøver å tenke på kunstopplevelser som har vært med meg lenge. De som har gått rett i kroppen, som har gjort meg megabegeistra eller de som har vært vanskelige. Det har satt inntrykk å oppleve verk av Olafur Eliasson, lese i Andre Øvingar av Kurt Johannessen, høre Velvet Underground & Nico for første gang, se Meg Stuart sine tidlige arbeider... Nei, dette blir jo bli en lang liste. De scenekunstopplevelsene som har gjort størst inntrykk på meg er de som rokker ved noe. For eksempel da jeg så noe av Impure Company tidlig på 2000-tallet. Det røska litt i hva jeg tenkte om dans.

Fredrik Floen: Hva er dine favorittbevegelser akkurat nå?
Her er det jo fristende å svare litt pretensiøst; Occupy-bevegelsen eller andre sosiale bevegelser som jobber for rettferdighet. Men hvis vi holder oss innafor bevegelser jeg kan gjøre med kroppen så er jeg ironisk nok for tiden litt ekstra glad i å legge meg ned. Men også begeistra for hopping.

Hanna Gjermundrød: Hvordan forholder du deg til bruken av et musikalsk partitur som utgangspunkt for struktur i solomaterialet ditt?
Akkurat nå prøver jeg å se på ulike grafiske notasjoner for å organisere materialet jeg jobber med. Jeg bruker ikke et tradisjonelt musikalsk partitur, som jeg forstår som en noteoversikt. Jeg prøver å finne ut av om et allerede eksisterende partitur kan være en metode for å la materialet som jeg jobber med møte noe annet enn mine regler eller satte begrensninger. Jeg liker tanken på at struktur eksisterer utenfor meg; at jeg ikke må finne en struktur som er en nødvendig konsekvens av materialet eller omvendt.  Men det ligger jo en del utfordringer i sortering og representasjon i partituret. Hva som skal indikere hva, hvilke parametere jeg velger å la partituret indikere. Så forholdet mitt til partitur som utgangspunkt for struktur er foreløpig preget av ambivalens.

Ann-Christin Berg Kongsness: Hva tenker du om det å være utøver, og hvordan har dette eventuelt utviklet eller endret seg opp igjennom årene?
Det tenker jeg jo mye om. Jeg tenker at det å være utøver er ganske stas, ofte utfordrende, men givende greier. Jeg vokste opp i et utøversystem der spesifikk teknisk virtuositet var det ultimate målet. Da tenker jeg på at jeg har gått på ballettskole nesten hele livet, så jeg tenkte lenge at en utøver kun var å mestre spesifikke dansetekniske ferdigheter på helt bestemte måter. Det har jo endret seg.  Synet på - eller opplevelsen av - å være utøver har gått hånd i hånd med ideer om dans. Nå tenker jeg naturlig nok at det å være utøver er litt mer komplisert; virtuose tekniske ferdigheter ligger lengre i bakgrunnen. Retter sagt har begrepene fått helt nytt innhold. Å være utøver for en koreograf eller å være i et samarbeidsprosjekt der alle er utøvere og har totalansvaret gir åpenbart ulike prosesser. Og disse kan kreve litt ulike skills eller ferdigheter. Men uansett må jeg ha noen samarbeidskills, kunne bidra med strategier, interesser og tilbøyeligheter. Jeg har også tenkt en del på vekslingen mellom det erfarte og det artikulerte opp gjennom, det er jo ikke alltid det samme. En del av utøverjobben er å veve det sammen.

Elisabeth Nilsson: Pernille! Hva slags lys får deg til å få lyst til å bevege deg? Uavhengig av kontekst. Du kan velge kontekst. Om jeg skulle laga lys til deg i dag, hvordan skulle det sett ut?
Jeg tenker oftere på lys som jeg har lyst til å være stille i enn lys som gir meg lyst til å bevege meg. Det lyset finnes ute i naturen. Lys som fylt, varmt og kraftig midnattslys, eller et litt kaldt og dunkelt vinterlys. Dunkelt og varmt lys kan kanskje være inspirerende inne et scenerom, eller fargerikt men mørkt på klubb.

Matilda Karlström: Nämn fem beige saker som du gillar.
Treverk, ull, lett stekte vafler, løver og universet. Her om dagen lærte jeg av deg Matilda at beige eller kosmisk latte er den gjennomsnittlige fargen i universet. Pussig.