Pernille Holden: Hvilken type lys eller hvilket lys er du interessert i å jobbe med i Lightness: Fleire?
Akkurat nå arbeider jeg i utgangspunktet med én myk lyskilde, som ikke er en tradisjonell teaterlyskaster per se. Vi får se om denne idéen holder helt ut, men så langt har dette valget produsert veldig givende utfordringer. Interessen nå er å se hvordan lyset også kan være koreografi. Siden jeg baserer meg på én lyskilde, må jeg delta mer i den koregrafiske tenkningen i prosjektet ved å tilby muligheter og motstand i rommet. Skal lyset flyttes? Hvilket materiale foregår hvor og når i forhold til rom og lysets plassering? Samtidig undersøker jeg hvordan et rom kan oppleves mer retningsløst som tilskuer.
Et kollektivt intervju: Elisabeth Kjeldahl Nilsson
-Hvis du skulle tatt med deg fem lyskilder til en øde øy, hva ville du tatt med? Kunstnerkollektivet Lightness: Fleire leker Robinson med lysdesigneren.
Marte Reithaug Sterud: Kan du si litt mer om hvordan du tenker forholdet mellom lys og rom, og hvilke muligheter Hovedscena på Dansens Hus byr på?
Vel, jeg tenker som oftest at lys er rom. Rom er lys. Vi ser jo ikke lys før det treffer et materiale og skaper rom. Jeg tenker det som et grunnprinsipp og har vanskelig for å tenke lysdesign uten rom, eller et rom uten lys. Så enkelt er det.
Hovedscenen er et helt standard scenerom med amfi, sceneområde, opphengsmuligheter osv, samtidig som det bærer normer, forventninger og gir en kontekst ved å være Norges nasjonale scene for dans. Men egentlig er det bare et forholdsvis stor rektangulært rom. Hovedscenen har 7,4m tilgjengelig høyde opp til lystrekkene. Definert gulv vi skal bruke er 20m x 18m. I tillegg kommer amfiet som er 12 m dypt etter at vi har fjernet de to første radene. Dvs. at hele rommet er 32m dypt x 18m. Jeg har 436 ulike lyskilder tilgjengelig, samt 270 dimmere á 3000W og 7 dimmere á 5000W.
På Hovedscenen på Dansens hus kan man også velge å ha dagslys inn fra to sider ved å heve blendingsgardinene, noe mange liker å gjøre i forestillinger som lages
her. Dessuten gir det et godt arbeidslys når man rigger og bidrar til litt livslyst sjøl om man ofte arbeider i rom uten vinduer i scenekunsten.
Matilda Karlström: Kan ljus ersättas av något annat än mörker?
Lys er alltid tilstede. Totalt mørke finnes ikke. Så lys erstattes ikke av mørket. Det mørke er bare litt mindre lys, men aldri fravær av lys. Takk for et inspirerende spørsmål Matilda! Bega meg ut en natt og fotograferte lys som en respons på dette spørsmålet:
Solveig Styve Holte: Når er ditt favorittidspunkt i ein kunstnarleg prosess, og kva har vore høydepunktet så langt i denne?
Jeg har flere favorittidspunkt i en kunstnerisk prosess. Jeg liker veldig godt drømmefasen i prosessen, der vi som deltar i prosjektet drodler om muligheter, visjoner og idéer uten at de enda er begrenset av praktiske forutsetninger som tid, sted, budsjett, tilgjengelig utstyr og andre ressurser. Ofte har vi jo kartlagt alle de praktiske forutsetningene når vi starter arbeidet, men for meg er det veldig viktig å glemme de for en stund for å la idéene komme, og ikke la seg begrense. Så får vi vurdere hvordan vi kan gjennomføre dem praktisk senere. Et annet favorittidspunkt er første gangen jeg tenner opp lyset i scenerommet. Da ser vi rommet og lysidéen jeg eller scenografen har planlagt og drodla om for første gang. Dette er også et ganske sårbart øyeblikk, da man umiddelbart får testet hva som vil fungere eller ikke. Lysidéer trenger også tid til å arbeides ut - på samme måte som et bevegelsesmateriale, kostyme, lyd, scenografi osv. Det er ikke ferdig med det samme lampene er rigget og hengt opp. Ofte kan jeg teste noen lyselementer, uten å se hele potensialet før vi flytter inn i scenerommet og alle elementer er tilstede.
Høydepunktet i Lightness: Fleire har så langt vært da jeg innså at jeg ikke kan tenke om dette lysarbeidet slik vi lysdesignere ofte gjør: en serie stablede lysbilder oppå hverandre som vi kjører fra et lysbord. Ettersom jeg i dette prosjektet oppholder meg i scenerommet sammen med publikum og utøvere, er lyset og rommet en mer flytende sirkulær opplevelse fremfor en lineær serie med bilder. Jeg har fortsatt ikke helt oversikt over hvordan lyset og rommet fungerer i alle deler av forestillingen og hvordan det oppleves fra ulike siktvinkler.
Hanna Gjermundrød: Du er jo en naturelsker kan man si. Kan du si litt om hvordan det inspirerer arbeidet ditt som lysdesigner?
Mmm, trur nok at naturen inspirerer meg mer personlig enn hva den inspirerer meg kunstnerisk som lysdesigner. Jeg er ikke interessert i å forsøke å gjenskape noe fra naturen på scenen, det opplever jeg som problematisk og er sikkert noe jeg burde undersøke. Men å være ute i naturen mest mulig gjør meg gladere og følgelig mer inspirert til å jobbe i scenekunstfeltet.
Fredrik Floen: Hvis du skulle tatt med deg fem lyskilder til en øde øy, hva ville du tatt med?
1. Ild - dvs. levende lys, det er jo mest sannsynlig ingen strømkilder der.
2. T5 lysrør, kaldhvit, for å få til den der tyske teaterestetikken vi lysdesignere må ty til når de gode idéene uteblir.
3. Laser
4. PAR64 cp61, klassikeren.
5. En lyslenke med varmhvite pærer, litt følelse av biergarten er aldri feil.
Ann-Christin Berg Kongsness: Kan du fortelle litt om din opplevelse av å være utøver på gulvet i tillegg til/i forlengelse av din rolle som lysdesigner i Lightness: Fleire?
Ja, det kan jeg. Min opplevelse er at det er vanskelig, uvant og rart for meg å være utøver på gulvet og jeg har ikke helt oversikt over hva jeg produserer. Jeg er ambivalent, kan man si, men det har vokst ut av en nødvendighet. Jeg ser at det hadde vært veldig rart å ikke stille seg til disposisjon ettersom vi i kollektivet fasiliterer hverandres fagområder. De andre utøverne skaper mitt lys og rom. Da har det vært riktig å stille seg til disposisjon for musikk, kostyme og koreografi. Dessuten har jeg skutt meg sjøl i foten ved å ha et lyskonsept som krever at man flytter lyskilden underveis i forestillingen og ingen andre utøvere har kapasitet til å gjøre det. Så da må je gjøra det sjøl..