Nebojsa Perisic, forsker innen bioteknologi og stor fan av dans.
– Selv om det er mange spennende forestillinger på programmet i år, er det likevel et par av dem jeg gleder meg særlig til.
Det er for eksempel Näss (People) siden den inneholder en helt uforventet og spennende kombo av moderne hip-hop og tradisjonell marokkanske dans – veldig spent på hvordan det kommer til å bli.
Også er jeg veldig nysgjerrig på Lisbeth Gruwez' forestilling The Sea Within som lover oss «100 % female bomb of exceptional sensuality»... om ikke annet ser forestillingen veldig fascinerende ut på bildene.
Jeg forventer også mye av forestillingen 9 av Cas Public, siden den handler om hvordan man kan forstå verden når en av sansene ikke fungerer, i dette tilfellet en hørselshemmet danser, og som lover høy intensitet av virtuos dans - med Beethoven sin 9. Symfoni som bakteppe!
Dette gleder jeg meg til!
Med 19 forestillinger bare i høst er det mye å orientere seg i, men vi har spurt fire publikummere hva nettopp de gleder seg ekstra til. Her er Nebojsa, Eindride, Ingrid, Danel og Haakon!
Eindride Eidsvold, skuespiller for tiden aktuell som Lorenzo i Romeo & Julie, tilknyttet Nationaltheatret siden 1990.
– Mitt forhold til dans er som mitt forhold til fransk: jeg skjønner ingenting men liker lyden. Jeg liker lyden av dans, den visuelle lyden av dans. Jeg kommer fra teateret der ordet er i sentrum. Vi bruker teksten som grunnmateriale for forestillinger. Dansen bruker andre utgangspunkt (kan også være en tekst, men aldri ordet) og det gir en annen, åpnere inngang. Det liker jeg. Både teateret og dansen har scenegulvet som arena, men bruker det forskjellige. Skillelinjene mellom dans og teater har blitt mindre med årene og jeg opplever at de inspirerer hverandre, utfyller hverandre.
Jeg bruker Dansens Hus skamløst, kjente navn eller ukjente, jeg går, jeg blir blir overrasket, jeg blir utfordret og jeg kjeder meg aldri. Men først og fremst bruker jeg Dansens Hus som en krysning mellom bedehus, yogasenter og nattklubb.
Gud er ofte i nærheten og noen ganger definitivt til stede, indre ro og dyp ut pust oppnås ofte og heftig nattklubbrystelser opptrer der.
Ingrid Frivold, bartender og free-lance musiker, spiller i band som Frank Znort Quartet og Beglomeg.
Jeg ble interessert i Echo Flux, av Carte Blanche. Samspill og møtermellom mennesker fra forskjellige kunstneriske uttrykk er noe av det jeg elsker å oppleve når jeg selv improviserer, vil derfor være spennende å se hvordan dette samspillet vil skje.
Og så ser jeg fram til A Love Supreme av Rosas – med musikk av John Coltranes utforskende univers som bakgrunn gir rom for mye bevegelse og energisk samspill, som også kjennetegner albumet. Drømmer om å bli forført av former og bevegelse.
Og til slutt: Harald & Louis med Shine Utopians! Med tematikken verket innbyr til, så må vel dette være den forestillingen jeg kanskje vil kunne relatere mest til. Hvordan kjønn har farget og fortsatt farger de kulturelle kanoner.
Danel Hammer, Rådgiver hos Reform - ressurssenter for menn, og tobarnsmor.
– Denne sesongen har Dansens hus ekstremt mange interessante forestillinger, så det var vanskelig å velge. Men det jeg gleder meg mest til er nok forestillingen 9 av Cas Public. Det blir spennenende å se fortolkningen av Bethovens 9 symfoni i dette stykket. Livet er altfor travelt, og det er viktig for meg å ta meg tid til slike kulturopplevelser.
Haakon Aars, lege, psykiater og klinisk sexolog. Håkon er også ivrig skuespiller, og har vært med i to produksjoner på Dansens Hus med det belgiske kompaniet Peeping Tom.
Jeg opplever å se forestillinger på Dansens Hus som spesielt utfordrende og spennende. For meg handler det både om miljøet rundt Dansen Hus men ikke minst mange og utrolig flotte forestillinger. Og også den entusiasmen som ligger i husets dynamikk og ansatte. Og for meg som lege som jobber spesielt med seksualitet og denne mer tabubelagte del av vår helse, så finner jeg en stor glede i den form dansen på sin måte fremstiller ikke minst kroppens iboende sensualitet. Som Dansen Hus formidler på en slik fremragende måte.
Jeg ville svært gjerne ha sett Masala Dance Company’s forestilling i september, som blir beskrevet som en rytmisk oppdagelsesreise i dans, med dype røtter i tradisjonell marokkansk kultur, da jeg har bodd i Midtøsten. Men dessverre er jeg bortreist da. Men vil helt klart få med meg James Batchelor and Collaborators i oktober og Ulf goes Religious som virker som utrolig spennende forestillinger. Også Ingun Bjørnsgaards Prosjekt om kroppens levde erfaring vil være noe for meg.
En spennende høst å se frem til!