Knut Arild Flatner og Karl-Erik Nedregaard har vært aktive som koreografer i over femten år, og står bak kompaniet Subjazz. Nedregaard og Flatner har sagt i et intervju at tematikken i forestillingen er brudd og løsrivelser.

- Kaboom utforsker hva som skjer i et brudd og hva slags energi det er som utløses, forklarer Nedregaard. Det handler om energi, og det er kraft, tempo og heftig musikk. Det er en forestilling som får publikum til å skvette litt i stolsetene. Men det er også en slags berg- og dalbane. For selv om det er en forestilling det smeller av, er det også tid til å la inntrykkene synke inn og få en emosjonell opplevelse, sier Flatner.

En av de seks danserne i forestillingen, Thomas Johansen (39) har vært med på hele turneen og forteller her litt om hvordan det er å reise land og strand rundt med SUBJAZZ.

Hvordan har det vært å være med på en så lang turné?
Det har vært en fin periode sammen med kompaniet. I 2017 var vi på turne i Sverige og i 2018 var vi på turne med Teater Innlandet i Norge. Personlig og som gruppe ser jeg hvordan vi har utviklet oss og kommer nærmere hverandre. Vi har et sterkere, avslappet felleskap på scenen og utenfor scenen. Forstillingen er fremdeles levende selv om vi har spilt mange forestillinger etter hverandre.

Hva føler du når du står på scenen?
Da føler jeg på en storhet i meg selv. Jeg gleder meg alltid og føler på spenning og masse energi. Energi som flyter gjennom og rundt kroppen, og strekker seg ut i rommet. Det er magisk. Jeg føler også de andre danserne og samspillet mellom oss. Det er deilig når jeg slipper helt tanken om hva som skal skje, og i stedet bare lar det skje. Hver forestilling er unik, og det er herlig å oppleve noe så sterkt og ekte sammen med de andre i gruppa. Jeg blir takknemlig og føler meg ofte lett i kropp og sinn etter forestillingene.

Hva er det beste med å være på turné?
Det beste med å være på turne er at vi kommer til nye steder nesten hver dag. Det er som en slags feriereise selv om det er jobb. Noe nytt å oppleve, nye mennesker, nye steder og scener. Med tanke på de ulike scenerommene så kreves det en våkenhet å tilpasse seg ulike størrelse på scenen og rundt scenen. Forestillingen skal jo egentlig være lik hver gang, men sceneforholdene er ofte ulike og påvirker dette.

Hvordan er det å jobbe med Knut Arild og Karl-Erik?
Jeg har kjent dem begge siden 2002, og det er interessant å se samspillet mellom dem i ulikhetene de har og hvordan de enes i kunstneriske valg. I prosessen med Kaboom har vi hatt stor frihet til å improvisere, undersøke og leke oss frem til materialet. Jeg liker hvordan de setter det sammen som helhet i ulike bilder og sekvenser. Knut Arild og Karl-Erik er også lyttende til hva vi dansere tenker og føler i den skapende prosessen, og da vi satte opp Kaboom igjen for turné hadde vi som dansere stor frihet til å dykke inn i materialet igjen på egenhånd. Det vokste vi på som gruppe, og det var fint å få den tilliten av koreografene.