Fem skuespillere, åtte L-formede treklosser av en viss størrelse, to kommentatorplasser. Lys, lyd. Dett er dett. Ikke noe glitter eller amerikanske flagg i sikte. Alan Øyen og Winterguests spiller denne helga den nye forestillinga AMERICA - Ep. 2 Pychopatriot, inspirert av et opphold på kunstneren Robert Wilsons sted Watermills på Long Island i USA, hvor de leter etter noe Amerikansk.

Det er ingen tvil om at katastrofen truer. There are sharks in New England now, sier en av karakterene i stykket, Most of the land is private now. Vi får høre at det alltid er dårlig vær og det er 8 år siden Winterguests var i USA sist. - Everything has changed. For 8 år siden dro de til USA og lagde AMERICA – Ep. 1. Alt var bedre da. Det var ingen som brydde seg om Donald Trump, men nå lukter alt brent.

Her er tre strategier jeg har tenkt ut for å overvinne en følelse av en kommende katastrofe. Hva kan man gjøre når man er politisk deprimert?

1)    Gå og se teater! Skuespiller Kate Pendry i Winterguests spør seg selv i en tekst: hva er vår respons? Vi lager forestilling. ”Standing in the shadows of the wings, waiting to go on stage, I was hit with the shock of Trump’s election, again and again. I’m glad we’re making a thing of beauty. It seems like the right response.”

2)    I USA, i Portland, Oregon, åpner det i dag en park som heter SAD PARK med interaktive innstallasjoner, skinnende lys, guidede meditasjoner, levende dyr og kose med. Alt for å hjelpe deg ut av din politiske depresjon. Dra dit.

3)    Se slutten av denne saken.

Tilbake på scenen. Am I American, spør Walter US. Året er 1955. Disneyland har akkurat åpna. Walter er 11 år og bor i New Haven, Connecticut. Walter US er en slovensk flykning som kom via Østerrike til USA i 1952. Broren Bogdan vil bli kunstner. I will always be Slovenian, now American to, sier broren til Walter. Spol fram til en slags nåtid. Walter US har flytta til Long Island hvor han møter eiendomsmegleren Laura Ann White. Hun kjører Mercedes. Walter US er kunstner og forretningssansen hans sier at han bør leie ut huset sitt for sommeren slik at han har råd til å male mer... Laura synes huset er litt karrig. Men: There is nothing broken that cant be fixed, sier Laura. Laura besitter en tragisk familiehistorie. Hun vil finne fram til den originale Laura, Laura 1. Walter US sier til Laura White at det har ikke noe å si hva hun husker eller ikke husker. Hun kan bare lage seg nye narrativer som det passer. This is America, sier Laura til Walter. So I am sure they will all wish me well in fulfulling my dreams. Walter trøster henne, han sier at minnet vårt er dynamisk, du kan skrive om historien din slik du vil. Walter sier at menneskene har mer tilfelles enn det er forskjeller mellom oss. Kan det være en slags trøst? Kanskje for Laura.

Karakteren Ivana (løselig basert på performancekunstneren Marina Abramović?), en fallen stjerne på kunsthimmelen, kjent for å lage performance på liv og død, men har fastna i en slags kapitalistisk kunstnerøkonomi.  Ivana besøker den velstående, men dødssyke Nancy Sternbach. Hun ligger på sykehuset et sted i The Hamptons, en badeby hvor rike hvite mennesker slapper av. Noen sier: Ivana looks something like the future. Noen svarer: God, I hope not. Det lukter brent. Katastrofen lurer: Its gonna be a deadly winter.

Gjennom hele forestillinga dukker spørsmålet om man er cowboy eller indianer opp.

Cowboys didn´t exist, sier Kate. Only in John Wayne films. They were Mexicans and slaves.

Kate prøver å lære skuespiller Yvonne at det heter native americans. Yvonne leker at hun er dum og ikke skjønner. We have to start from the beginning, belærer Kate Yvonne. With the homesteaders, the frontier myth! På midten av 1800-tallet vedtok de en lov i USA, der familier kunne få seg en jordlapp å dyrke å bo på, the homestead act kaltes det. Etter de hadde bodd der i 5 år var jorda deres. Slik spredte immigrantene seg vestover, en marsj av jordbrukere bebor seg vestover inn i et tilsynelatende endeløst landskap, et møtested mellom sivilisasjon og ”primitive” native americans. Den ville naturen gjør Amerikanere av europeerne, her må de klare seg selv, de blir hardtarbeidende entreprenører, med rifle på ryggen.  Frederick Jackson Turners essay, The Significance of the Frontier in American History (1893), skrev at den Amerikanske nasjonalkarakteren, eller psyken kan forklares med THE FRONTIER. Ødemarka var sett på som tom, ingen indianere i sikte! Settlerne bygde demokratiske samfunn. Dette var et tegn på at Gud var på settlernes side, her var det bare å kolonialisere. Winter guests kommer seg aldri vestover, de blir værende i kystlandskap på østkysten, med blikket mot Europa, de hører på the Smiths og snakker britisk mens de funderer på mytologien om amerikansk kultur.

Gå tilbake til start. Har du valgt deg en strategi for å overvinne følelsen av en kommende katastrofe? Har du fått overdose Donald Trump?

3) hør på denne spillelista inspirert av det Amerikanske valget og kjenn kampånden strømme på.