Opptakten
1996 ble det første ungkunst-stipendet fra Festspillene i Nord-Norge, utlyst. Lawrence og hans bror, musikeren Vincent og jeg fikk stipendet. 100.000,- for å forske på sammenhengen mellom kultur og natur. I desember samme år satt vi oss inn i en grønn folkevognbuss og kjørte de vel 3000 kilometrene fra Brussel til ei vinterstengt turisthytte på Skaidi i Finnmark. Lokalbefolkningen der ble prøvekaniner for vår 3 mnd. lange utforskning og forestillinga Liquid Quantum Garden fant sin form. Premieren ble i en nedlagt fiskefabrikk under Festspillene i Harstad, juni 1997.
I tillegg til norske midler hadde vi også støtte fra Belgia, så i Brussel samme høst starta leitinga etter et egnet rom å vise Liquid Quantum Garden i. På magisk vis endte vi opp med en unik avtale rundt et nedlagt og nedslitt Art Nouveau svømmebasseng i bydelen Vorst, sør i Brussel. Dealen var at vi fikk bruke dette spesielle bygget, mot at vi renoverte det. Sammen med andre kunstner-kollegaer bretta vi opp ermene og begynte det tidvis store skitarbeidet med å rengjøre og sette i stand det som etterhvert ble Les::Bains Connective, et sted for kunstnerisk utviklingsarbeid. Bygget var fuktig og kaldt, og Lawrence ønsket å lage et mindre rom i det store rommet, som ville være lettere å varme opp. Plast er ‘cheap and transportable’, store ruller av dette sammen med tape, ble til et kontrollerbart rom som både slapp inn lys og holdt på varme. HMS reglene i Norge ville neppe godkjent dette som et trygt sted for folk og kunst, men den slags reglement var langt unna. Vi holdt på som vi ville.
Sangrom og elv
I 2007 ble BOBLA med til den internasjonale urfolkfestivalen Riddu Riddu i Kåfjorden, denne gang som del av forestillingen Matki/Reisen, av AK Haugen og Haugen Produksjoner. Publikum gikk mellom mange forskjellige stasjoner situert langsmed elva, og BOBLA var ett av verkene på denne kunst-reisa. Som en kjempepute lå den og duvet gjennomsiktig og mystisk i praktfull nordnorsk landskap, en trø-sykkel plassert i elva sørget for økologi og luft nok for å holde den oppblåst. Inne i BOBLA kunne publikum selv velge om de ville bli sunget for, eller synge selv. Lille Isadora på 2 mnd. og jeg var vertskap og BOBLA ble et rom for stemmen og sangen, for urkraft og sivilisasjon.
BOBLA på institusjon
I 2014 var Lawrence scenograf på Hålogaland Teaters forestilling Trollmannen fra Oz med Jon Tombre som regissør. BOBLA ble en av de scenografiske elementene, men på et institusjonsteateret hvor de er veldig nøye med HMS, måtte plast vike plassen til fordel for flammehemmet fallskjermstoff. Hele storscenen ble dekket av BOBLA slik den er idag; 12x18 meter stor i matt grått stoff, spesialprodusert og sydd i Nederland.
