Vi får se til sammen syv dansere på scenen, i ulike konstellasjoner. Arbeidene kjennetegnes av en slags introvert virtuositet. Dansernes pust er frasert og fungerer som akkompagnement for koreografien som dykker ned i den klassiske ballettens geometriske opphav.
Den amerikanske koreografen William Forsythe har jobbet aktivt med koreografi i over 45 år. Han er verdenskjent for å redefinere ballett-teknikken ved å løsrive den fra det klassiske repertoaret, og la den finne sin egen form som samtidig kunstart. Forsythe begynte sin karriere som danser med Joffrey Ballet og så med Stuttgart Ballet, der han etter hvert også ble huskoreograf. I 1984 ble han kunstnerisk leder for Ballet Frankfurt, gjennom sine tjue år med kompaniet skapte han en rekke ikoniske verk. Da Ballet Frankfurt ble lagt ned i 2004 startet han sitt eget kompani, Forsythe Company, som var virksomt fra 2005-2015. Forestillingene hans er fast inne på repertoaret til ballettkompanier over hele verden, og han har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser. Forsythe har en tilnærming til koreografi der han ikke bare er opptatt av trinn eller bevegelser, men hvordan bevegelser settes sammen og organiseres i forhold til hverandre. Denne interessen for grunnleggende prinsipper for organisering har også ført til arbeid med installasjon, film og web-basert kunnskapsproduksjon. Installasjonene kaller han Choreographic Objects og disse har blitt stilt ut på en rekke museum og utstillinger.
A Quiet Evening of Dance er delt opp i to akter. Den første akten åpnes av de to danserne Parvaneh Scharafali og Ander Zabala. Prologue er en intrikat duett med små trinn og raske skift av retning. De sirkulerer, gestikulerer og bukker til hverandre, på tå hev i sneakers. Utøvelsen er både myk og krevende. Så følger Catalogue (first edition). Dette stykket fra 2016 ble opprinnelig skapt for DANCE ON ENSEMBLE, et kompani for dansere på førti pluss som jobber for at forestillinger med modne dansere skal bli mer vanlig og gitt mer verdi i danseverdenen. Nok en duett, denne gangen mellom danserne Jill Johnson og Christopher Roman, utviklet også i dialog med Brit Rodemund. De to har danset sammen for Forsythe i en årrekke og duetten tar utgangspunkt i den rike kroppslige kunnskapen og koordinasjonen de to deler. Danserne bretter ut og folder sammen ulike ledd, de befinner seg i krysningen mellom den idealiserte geometrien i balletten og kroppens anatomiske virkelighet. Forsythe selv beskriver dette som et intrikat stykke på grensen til barokk.
Det tredje stykket har tittelen Epilogue og består av mer individuelle danseepisoder. Musikken er av den amerikanske komponisten Morton Feldman, og blant de fem danserne på scenen finner vi breakdanseren Rauf «Rubber Legz» Yasit. Ved å plassere breakdans-teknikk side om side med ballett-teknikk på scenen trer de begge frem som to ulike systemer for bevegelse. Forsythe setter balletten opp mot en annen teknikk for å plukke den fra hverandre og bryte den ned til dens minste bestanddeler foran et publikum.
