Vi har jobbet kroppslig for å komme frem til tilstander av å ikke være sårbar. Vi har brukt fysiske objekter for å undersøke hvordan et eksternt materiale kan ha kraft til å skape eller påvirke kroppslighet som ikke ellers ville oppstått. Disse objektene har vi behandlet både på praktisk og symbolsk vis, og er videre i arbeidet nysgjerrig på hvordan vi blir formet av, og kan forme disse eksterne omstendighetene. Vi ser etter materiale som gir oss en opplevelse av å kunne gjøre ting vi vanligvis ikke kan – eller noen ganger opplever at vi tvert imot behersker. I dette stadiet av prosjektet vi vært opptatt av hvordan vi kan fylle et rom med våre egne skeive logikker og premisser. Vi former det koreografiske materialet som en egen skeiv mytologi, og lager egne regler og definerer vår egen selvstendige eksistens.
Relasjonen mellom oss er brukt som et metodisk bindeledd i det fysiske arbeidet: Vårt sammenhold, vårt tomannskap og vår historie. Vi har hver vår fortelling, skeive identitet og sitter på ulike erfaringer. Prosjektet kan oppfattes som en egosentrisk agenda, men det er tvert imot fellesskap og sammenhold som er motivasjonen og drivkraften. Vi har kjent hverandre i mange år og har sett hverandre vokse, bli utfordret og forandre oss. Denne intime og nære relasjonen blir med på å utforme prosjektet. Vi skal kanalisere tryggheten og omsorgen vi har for hverandre som et koreografisk verktøy til å øke vilje, mot og ta større risiko. I kontrast til tidligere metoder hvor det har handlet om bevegelse eller lyd som tar nådeløst tar plass gjennom stor fysisk kraft, vil vi her tilnærme oss materialet på̊ en mer øm og subtil måte. Hva skjer når kroppene våre blir intime, tette og fysisk omslutter hverandre? Kan vi gjøre oss selv usårbare ved å vise at vi støtter, heier på og elsker hverandre? Dette blir også prosjektets måte å inkludere publikum på. Vi åpner opp, inviterer inn og lar alt og alle bli omsluttet av hemningsløs uovervinnelighet.
Jonathan Ibsen og Bjørk Mynte Paulse