Blottlegge følelser og kropper
Med fokus på andre former for intimitet i en tid da sosial avstand dominerte både samfunnet og scenekunstfeltet, har denne forestillingen skapt et imponerende sosialt rom som oppleves omsluttende og ivaretakende for det sårbare ved å være i endring. Som i en Edens hage, en mytisk og eventyrlignende verden, blottlegges følelser og kropper, og alt og alle i rommet er likestilt.

Slik lød juryens uttalelse da Daniel Mariblanca vant Hedda-prisen for beste danseforestilling sammen med 71BODIES i 2022, for oppsetningen In First Person: The Dance. Det var en anerkjennelse av Daniel Mariblanca som utøvende kunstner, av suksessen og innflytelsen 71BODIES har fått. Kompaniets aktuelle forestilling A True Story går enda tettere på tematikken gjennom en sceneproduksjon med transkjønnede barn, tenåringer og voksne sammen med deres utvalgte familiemedlemmer.

Les mer om 71BODIES forestilling A True Story som spilles på Dansens Hus 07. - 10. september.

Fra rulleskøyter på eldrehjem til naken-rap
Daniel Mariblanca ble født i Barcelona. Han er kompaniets leder og kunstneriske pådriver, og jobber i Norge som regissør, danser, utøver og leder av kompaniet 71BODIES. Inntil nylig var han fast danser for Carte Blanche, som han ble tilknyttet i 2016.

Daniel er en mangfoldig kunstner. Han fascinerer på tvers av generasjoner, kjønnsidentitet og bakgrunn. Vi intervjuet tre av Daniels viktigste profesjonelle og personlige samarbeidspartnere for å bedre forstå hans tilnærming til kunst, livet og hvorfor akkurat hans arbeider regnes som milepæler i kontemporær dans.

Vi snakker først med Irene Theisen, som har jobbet med Daniel mer eller mindre dagelig de siste årene. De har hovedsakelig vært kolleger i Carte Blanche. Hun beskriver Daniel som kompromissløs, leken og fri.

– Daniel er en jeg har kunnet lene meg på i daglige samtaler, og refleksjoner rundt både kunsten og livet. For meg har dette gjort ham til en viktig kollega. Som protagonist er han både kompromissløs og spesielt leken og fri. Vi har ledd utrolig mye sammen, og jeg lar meg veldig ofte inspirere av Daniel som utøvende kunstner. Å jobbe sammen med Daniel har vært alt fra rulleskøyter og parykk på eldrehjem til naken-rap på KODE. Alt man kan drømme om egentlig.

Prosjektene Daniel har tatt del i har vært mange, varierende, men en fellesnevner for Daniels tilnærming er en fryktløshet, som Irene beskriver som en lekenhet som smitter over på publikum.

Ubetinget kjærlighet fra moren
Daniel har ved flere anledninger trukket frem et nært forhold til moren sin, som han på Dansens Hus sin nettside sier gir ham ubetinget kjærlighet og støtte til å følge drømmene sine. Enda moren har jobbet med mat forteller Irene noe spøkefullt om Daniels matvaner på jobb.

– Daniel kommer fra Barcelona. Jeg vet at han har et veldig nært forhold til bestemoren sin. Han har en bror, og vokste opp med moren sin som jeg tror drev restaurant. Likevel putter han husmann-knekkebrød med gulost i mikrobølgeovnen på jobb til lunsj.

Irene drømmer seg inn i tenårene til Daniel i Barcelona. Og forteller videre at han var, etter yrkesomstendighetene, sent ute med å finne ut at det var akkurat danser han ville bli. Det var visstnok ikke en enkel vei å trå.

– Jeg ser for meg Daniel spille gatefotball på varm asfalt i ungdomsårene, før han, litt sent i dansesammenheng, fant ut at han skulle danse. Han møtte motstand på konservatoriet i Barcelona, som har en veldig tradisjonell tilnærming til danseutdannelsen.

Enda Daniel fikk høre han var for gammel, kom han inn, og Daniel har livnært seg som profesjonell danser og kunstner siden.

– Som danser har han samarbeid med koreografer både i Spania, og store deler av Norden og Europa, før han landet her i Bergen og fødte 71BODIES. På tross av bakgrunnen sin kan han ikke danse spansk dans, steppe eller spille kastanjetter.

Irene beskriver vennskapet med Daniel som trygt, og viktig for henne.

– Daniel betyr mye for meg.

Da de ble kjent var Daniel i starten av et sentralt vendepunkt i livet. Irene forteller om en beundringsverdig tålmodighet, og om en generøs evne til å dele. Å kjenne Daniel i denne viktige fasen av livet har gitt Irene en bredere forståelse av verden, samt utvidet egen oppfattelse av seg selv.

Disiplinert og utprøvende
– Å ha Daniel som venn og kollega er trygt. Vi har et samarbeid og et vennskap som tåler at vi utfordrer hverandre, noe jeg setter utrolig høyt. Da jeg ble kjent med Daniel var han tidlig i sin prosess med overgangen hans. Jeg har lært veldig mye av å kjenne Daniel i denne fasen av livet hans. Jeg synes han har vært sjenerøs med å dele, og jeg beundrer tålmodigheten hans til å forklare. Det har gitt meg en annen forståelse av verden, samfunnet vi er en del av og i grunnen også min egen oppfattelse av meg selv. Jeg tror jeg hadde et nokså ubevisst, veldig naivt og lite informert forhold til kjønn før jeg ble kjent med Daniel.

Irene er selv ikke med i Daniel Mariblancas kommende forestilling med 71 Bodies, men hun gir innblikk i et disiplinert, kunstnerisk utprøvende og ambisiøst prosjekt.

– Jeg tror 71Bodies er inspirert av å utgjøre en forskjell. Å tilby et alternativ, å bygge nye fellesskap og nye familier. Prosjektet deres er selvsagt for dem, altoppslukende, en livsstil. Du kan bruke alle klisjeene for å beskrive det, de er helt presise i deres tilfelle. Jeg opplever at kompaniet tør å tenke stort, og at de ser på alt som mulig. Også vet jeg at Daniel, som er den kunstneriske hoveddrivkraften, er inspirert av det utøvende.

Gjennom åtte års tett samarbeid og vennskap har Irene godt kjennskap til Daniels tilnærming til den aktuelle kunstnerens ambisjonsnivå, og presisjonen som kreves for å nå målene han setter for seg selv. For enda Daniel er ambisiøs, dyktig og talentfull, krever også målene hans enormt mye hardt arbeid. Både personlig trening og gjennomganger for å oppnå perfeksjon.

– Jeg kjenner helt garantert ingen som har gjort så mange gjennomganger som Daniel gjorde av sin første solo før den hadde premiere. Det er snakk om årevis med daglige gjennomkjøringer. Han øver generelt mye, blant annet på pull-ups, og han har vel stått utenfor døra på Carte Blanche før 07:00 hver dag og ventet på at alarmen skulle slå seg av. Vi snakket nettopp sammen på telefonen, og nå som han er blitt frilanser gleder han seg til å begynne å jobbe på studioet WRAP "where you can work ALL NIGHT" slik at han endelig kan komme i gang kl 05:00.

Før vi går videre til aktutelle samarbeidspartnere fra den kommende forestillingen A True Story spør vi Irene hva hun tror inspirerer 71 Bodies, og hva veien blir videre for kompaniet. Irene beskriver et generøst og inspirert prosjekt, med mye fremfor seg.

– 71bodies inspireres nok i stor grad av menneskene de møter og samarbeider med. Den enkeltes personlige historier og egenskaper. Prosjektet deres kommer fra dem selv, men de deler det veldig sjenerøst med alle de inviterer inn. Jeg ser at det er et prosjekt som endrer mennesker. I A True Story kommer denne kjernen av 71BODIES veldig tydelig frem.

– Alt kan skje for 71BODIES. De kan få til det de setter seg fore. Jeg tror 71BODIES kommer til å fortsette å eksplodere, og at de kommer til å hale og dra i rammene for Norsk scenekunst i lang tid fremover.

Menneskelighet og sårbarhet
Vi beveger oss videre, og snakker nå med en av protagonistene tilknyttet 71BODIES. Iva Šrot er en blind aktivist, BPA-rådgiver og danser. I forestillingene til Daniel blir hun presentert som protagonist, og hun forteller oss mer om koreografen Daniel Mariblanca og hvordan han jobber som kunstnerisk leder.

– Det fine med å jobbe med Daniel er nettopp hans evne til å bringe den menneskelige og sårbare kvaliteten til hver og en inn i hans oppsetninger. Dette er kanskje også grunnen til at Daniels arbeid har klart å nå et stort publikum.

Iva sier at alle kan kjenne seg igjen i utenforskap. Å være utilpass i seg selv, eller måtte finne sin tilhørighet i samfunnet er uavhengige temaer man ikke trenger å være transperson eller ha en funksjonsnedsettelse for å forstå.

Iva sier også noe om hva som skiller Daniel Mariblanca fra mange andre koreografer.

– I motsetning til andre koreografer som har en konkret idé, som de prøver å få protagonistene til å legemliggjøre i bevegelse, lytter Daniel nøye til protagonistene og lar dem bidra med sine unike personlige egenskaper. Det er dette som gjør forestillingene av 71BODIES både veldig kraftfulle og autentiske.

Mens 71BODIES utviklet forestillingen Normal ble det oppdaget at danseforestillinger ofte fikk tilbakemeldinger på manglene tilrettelegging for synsreduserte publikummere. Det ble oppdaget rett før premieren, men det var starten på en viktig prosess, forteller Iva. Fra neste forestilling av skulle dette forbedres, blant annet gjennom å inkludere profesjonell synstolk fra MediaLT, og tegnspråktolk for å tilgjengeliggjøre det muntlige for tunghørte. Det har siden blitt en prioritet for kompaniet, som generelt fokuserer på tilgjengelighet og inkludering. Kompaniet kjører også ofte en førpremiere, slik Daniel kan samle inn relevante tilbakemeldinger.

– Selv om Daniel ofte jobber med ikke-profesjonelle dansere, er disiplin, struktur og dedikasjon til stykket et veldig viktig aspekt ved å jobbe med ham. Han setter standarden høyt, og har publikum i bakhodet gjennom hele prosessen.

Å arbeide sammen med Daniel har vist seg å være viktig for Iva. Ikke bare profesjonelt, men også personlig. Iva ble selv sendt inn på en reise med aktivisme og bevisstgjøring rundt hverdagsdiskriminering som en funksjonsnedsatt person opplever. Det neste prosjektet til 71BODIES, kalt Bergen City Stories vil utforske denne problematikken ytterligere.

– Tanken er å ta publikum med på en fysisk tur rundt i Bergen, og utsette dem for en rekke hindringer og fordommer som en funksjonsnedsatt person møter i hverdagen. Vi håper at denne fysiske omvisningen vil starte en indre reise som kanskje kan endre måten samfunnet oppfatter mennesker med nedsatt funksjonsevne på.

Jobber og lever sammen
– Vi har kjent, og vokst med hverandre. Ethvert forhold som som holder så lenge vil ha opp og nedturer, men Daniel har holdt seg sann.

Det var til å begynne med vanskelig for Davone å separere kjærlighet og jobb. Over tid fikk hun en bredere forståelse av både jobb og privatliv.

– Da kompaniet var i startfasen var det vanskelig for meg å skille mellom kjærlighet og jobb. Over tid, og med litt avstand, skjønte jeg at det faktisk har innflytelse på hverandre. Ting jeg gjorde for kjærligheten ble fort en nødvendighet for at arbeidet skulle blomstre, og det ble kompaniets grobunn. Dedikasjonen Daniel har til ideene sine er imponerende og inspirerende. Jeg lærer av ham. Alle offer, all dedikasjon, insistering og hastverket som kreves for å føle seg velkommen, er en del av hans metode. Daniel er fokusert, men likevel fleksibel (til en viss grad). Han får frem det beste i en person, selv når de tror de allerede har gitt det. Utfordringen er reell, men alltid verdsatt i det lange løp. Det er ingen tvil om at det å jobbe med Daniel er en verdiøkende opplevelse; enten det er en profesjonell vekst eller en personlig. Hver person som er involvert i en produksjon beveger seg fremover, og blir på et vis bedre av det.

Davone mener at arbeidene til 71BODIES er både presserende og tidløse. Som et transkjønnet inkluderende danse- og performancekompani er de samvittighetsfulle i deres engasjement etter å utvide. Det hender at de kommer kjapt til enighet, samtidig som de jobber med prosjekter som tar dem langt inn i fremtiden.

– For hver produksjon modnes 71BODIES. Hvert prosjekt utvider og sammenkobler. Støtte er sentralt, turné er avgjørende og tillit er et must, sier Davone.

– Hastverket og intensjonen med å lage profesjonelle produksjoner med dans i sentrum; simultant med en forskyvning av aksen for hvem som kan, og hva dans kan være, er en inkluderende intensjon for selskapet. 71BODIES er universelt, men forankret i kanten av margene. De som er interessert i å bli med oss på noen av disse produksjonsreisene, bidrar også til dette skiftet. Daniel har et unikt kall som virkelig gir ham evnen til å omgi seg med sinn og kropper som vil blomstre i et spesifikt verk.

Forblir ydmyk
Når vi spør hvor viktig Daniel har vært for kompaniet er hun ikke i tvil.

– Daniel ER 71BODIES. Det kreative geniet som kommer frem fra Daniels fantasi er ganske imponerende. Jeg møter hans evne til å forvandle tanker til gledelige realiteter med en ærefrykt.

Til tross for ros og anerkjennelse både fra publikum og presse tror Davone at Daniel forblir ydmyk i sin tilnærming til sin offentlige tilstedeværelse, og anerkjennelsen han har fått for arbeidene sine i Norge. Vi spør henne videre om hva et ideelt publikum er for Daniel og 71BODIES.

– Et bevisst publikum er et ideelt publikum når det kommer til våre oppsetninger.

For tiden turnerer 71BODIES flere av sine produksjoner. 71BODIES 1DANCE, NORMAL og A True Story vil alle være mulig å se i løpet av 2023. Davone forteller at det alt er planlagt tre nye premierer i 2024, som publikum kan se frem imot. A True Story vil bli vist på Dansens Hus mellom 07-10. september 2023, med 2 forestillinger per dag. Davone vektlegger noe av forskjellen på hennes og Daniels tilnærming til arbeidet.

– Daniel stortrives med impuls og intuisjon; mens jeg er rasjonell og praktisk orientert. Kombinasjonen jevner seg naturlig ut innenfor kompaniets struktur.

Når det kommer til å beskrive Daniel arbeid innrømmer Davone at det fortjener å oppleves, heller enn å bli forklart.