Mer anarkist enn fashionista

Industridesigner Sturla Godøy har gjort interiørdesignet av Dansens Hus Bar. Lampa Harmon er akkurat hengt opp over bardisken. 

Fortell om den nye lampen på Dansens Hus, Harmon!
Harmon har vært et objekt jeg har hatt i bakhodet i mange år, og som egentlig har levd litt sitt eget liv. Den var først kalt Pendulum og er en hyllest til Harmonografen og Edison. Jeg har lenge vært svak for det geometriske, men samtidig organiske uttrykket i pendeltegninger fra Harmonografen og hadde lyst å inkludere dette i en lampe. Resten har egentlig vokst frem de siste 2 årene. Materialvalg har stått i fokus og alle delene er produsert fra massive materialer, støpt eller maskinert fra ett stykke. På den måten blir uttrykket enkelt, sømløst og mer eksklusivt. Den er i sin helhet laget av glass, messing, valnøttre, keramikk og metall.

Formmessig er det en kombinasjon av en halv sfære og en pseudosfære som utgjør ytterformen. Dette er to geometriske former som sammen gir et mer organisk uttrykk. Det har også vært et poeng å vise materialene tvers i gjennom derfor er valnøttdelen splittet så man kan ha den «half naked». Jeg liker den best slik.Og så er det jo selve glassvolumet. Det ble veldig bra synes jeg. Man får følelse av at man har en manet fra havet representert i rommet. Det er en veldig interessant form som tilfører noe abstrakt  ved sin tilstedeværelse, samtidig som personligheten blir i stor grad understreket via denne skulpturen.

Lampa er laget i en liten serie på 100 nummererte eksemplarer. Det vil bli kjørt et andreopplag på 200 snarest. Nå er hele produksjonslinja satt, det meste av den i Norge. 

Du har samarbeidet med Are Austnes, hvem har egentlig gjort hva?
Jeg tok kontakt med Are siden jeg vet han er veldig god på friform. Han arbeider til vanlig på Quisten Animasjon som produjsjonsdesigner og har i tillegg bakgrunn som fine arts utøver med godt øye for detaljer. Are har vært designer på skulpturen i glassvolumet der jeg har hatt en rolle som art director. Resten av lampa er mitt arbeid. Vi gikk for en form som er asymmetrisk på skulpturen for at den skal være interessant fra alle sider. Nå skal det være sagt at vi tok et valg om å frigjøre oss fra harmonografens systematiske oppbygning for at resultatet skulle bli ekstra spennende i et så lite format. Samarbeidet med Are har vært veldig fint, så mulighetene ligger der for samarbeid på et senere prosjekt.

 Hvor håper du lampa di havner?  
Jeg håper jo den havner i mange hjem og den kan nok passe inn i ulike stilmessige innredninger og forhåpentligvis bli et objekt man blir glad i. Jeg lager jo ting for den vanlige person med interesse for særegne objekter. Har i noen måneder nå hatt Harmon stående på døgnet rundt for å teste den. Den gir et nærmest uvirkelig lys og er ideell for stemningsbelysning enten liggende/stående på en skjenk eller som pendel over et utvalg objekter eller planter. Uansett hadde vært gøy om den hadde blitt representert i noen av de anerkjente arkitektoniske perlene. Jeg er interessert i arkitektur, spesielt modernismen. Ellers er det jo en liten drøm at noen av mine objekter havner i en statlig samling en gang. Det hadde vært stort. 

Du har designet foajeen på Dansens Hus, hva er du mest fornøyd med?
Jeg syns kombinasjonen av møblement og belysning fungerer godt sammen, så vel som materialer og totalfølelsen. Det var et poeng å lage en innredning som ikke stengte for utsynet gjennom de store vinduene og utsikten til elva. I dette prosjektet måtte innredningen passe til både gammel teglstein og store glassflater og fremstå som rimelig tidløst. Ellers synes jeg for eksempel modulsofaflakene jeg tegnet virkelig kommer til sin rett. De skulle være fleksible, der dansere skulle kunne tøye og bøye og man samtidig skulle kunne jobbe i dem med en laptop. Dette ble planlagt i slutten av 2014, og jeg liker at de fortsatt er aktuelle og har så lite synlig slitasje. Sofaflakene er i ull og valnøtt, bartoppen er av svinelær og bordene er i ulike typer marmor. Det ble valgt kvalitetsmaterialer og objekter og det får man igjen for. Syns jeg fikk frem en lunhet på tross av mange harde flater og vinduer. Får ved  jevne mellomrom tilbakemeldinger fra folk på huset og publikum som syns godt om innredningen. Det er veldig givende for meg. Jeg må også nevne Karen Pederstad som har hatt ansvar for deler av dekorarbeidet. Hun tråla rundt på bruktbutikker for å finne objekter som passet inn i kombinasjonen samtidig som de skulle tweeke det hele litt til. Hun kom tilbake med kjempefine objekter som gjorde jobben sin med å få en litt mer sjelfull galskap inn i det hele. 

Hva var krevende?
Tidsaspektet her var rimelig krevende. Jeg kom inn i prosjektet som et wild card helt på tampen av anbudsprosessen, og heldigvis gikk de for mitt forslag. Det gikk seks uker fra jeg fikk oppdraget til åpningsdag og sesonglansering. Det at jeg fikk oppdraget i desember gjorde jo også at det ble ytterligere krevende, når normal bestillingstid på møblement er 6-8 uker. Men med gode produsenter og leverandører gikk det fint. I tillegg var gjengen på Dansens Hus en glede å arbeide sammen med. Ofte er det mest krevende med slike prosjekter at det er veldig mange som mener mye. På Dansens Hus var det mange gode innspill og god stemning hele veien. Når det er sagt vil jeg også nevne kunstnerisk leder Un-Magritt Nordseths ene innspill under gjennomføringen. Hun ble spurt hva hun mente om en rekke ting, og da sa hun at hun mente én ting, og det var at «han» bestemmer (peker på meg). Selv om det var mange gode innspill var det utrolig verdifullt for meg at hun anerkjente mandatet mitt. Det satte jeg veldig stor pris på. Noe av det som kjennetegner en god leder er akkurat det å anerkjenne de ulike involverte sitt mandat og vise tillit. Un-Magritt Nordseth har nok satt sine dype spor på Dansens Hus etter at hun i august neste år går av som kunstnerisk leder etter 8 år.

Hva er det mest spennende med jobben din?
Det skal være nevnt at jeg har gjort færre innredningsoppdrag det siste året, og vil fokusere på objekter i større grad nå. Da arbeider jeg jo med industridesign som er min største interesse. Jeg er veldig glad i å sette meg inn i det store spekteret av kunnskap når det gjelder en ide. Og så la det hele bli virkelig. Det er ofte en rimelig lang vei fra ide til produkt, men det er egentlig ingen faser jeg ikke verdsetter. 

Uansett er det å montere sammen en prototyp noe som gir meg en bra high. Da forsvinner tid og sted og jeg har det utrolig fint. Det er mange gyldne stunder i min jobb. Til syvende og sist er det at andre liker det jeg gjør det som gir meg et ekstra gir i frilanstilværelsen. Å bli plukket ut til 100% Norway og at jeg fikk en av 10 Heals Select på London Design Fair blant mange tusen unike objekter, var stort for meg.

Harmon Foto Tale Hendnes 3

Lanseringsfest for Harmon

Dansens Hus inviterer til lanseringsfest for designer Sturla Godøy og Are Austnes sin lampe Harmon som vi har kjøpt inn til vår foaje. Det blir livemusikk fra kl. 20 med Ole og Silje Huleboer som etter konserten fortsette å spille plater utover kvelden. Grünerløkka Brygghus har med to typer øl på fat som det også blir lansering for. Arrangementet starter 19.00 med et velkomstglass til alle, og rundt 20.00 blir det konsertstart.

Hva er du mest opptatt av når det gjelder design?
Særegenhet, funksjon, god materialbruk og gjennomtenkt komposisjon av deler. Jeg synes det er enormt givende å sette meg inn i forskjellige ting underveis i utviklingen av et produkt. Jeg arbeider med mange konseptuelle prosjekter også. Da er det vesentlig å finne noen å arbeide med som utfyller meg. Det å kunne jamme godt med den man samarbeider med er ubetalelig, så gode samarbeid er jeg opptatt av. Man må klare å sette stolthet unna og fokusere på poenget som er at prosjektet skal få et best mulig resultat.  Gjennomgående er det også at jeg trakter etter enkelhet. Jeg liker ikke synlige skruer eller deler som egentlig ikke trengs. «What isn't there can't break» er noe jeg ofte minner meg selv på. Ellers har jeg i 10 år arbeidet med planter og løsninger for slikt. Har et prosjekt gående nå kalt ThePretaProject. Det er omhandler å bruke kull som materiale til ulike produkter til planteverdenen. Det har vi holdt gående i sju år nå med større og mindre intensitet. Her arbeider jeg sammen med Stig Skjelvik, en studiekompis fra Arkitektur og designhøgskolen. 

Hva er en god design?
Jeg brenner for funksjon. Hvis gjenstanden skal ha en bruksverdi men er ubrukelig funksjonelt blir det et fjollete objekt i mine øyne. Estetikken skal etter min mening komme å fullføre de funksjonelle verdiene. Og så liker jeg veldig godt når deler er perfeksjonerte dimensjonsmessig, så perfect fits er jeg jo svak for. Når det gjelder estetikk så liker jeg særegne uttrykk. Gjerne der geometri er kombinert med organiske detaljer eller følelser. Er ellers rimelig åpen for at objektets funksjon styrer det estetiske i ganske stor grad. Derfor er mine design ganske variable i uttrykket.

Ellers har jeg alltid vært fokusert på bærekraft. Kvalitet det mest bærekraftige etter min mening, så det har alltid vært et poeng for meg at ting skal være laget for å vare. Ser det like fint ut som det er funksjonelt og i tillegg er av god kvalitet er saken i boks.

Hvilket objekt ville du aldri hatt hjemme hos deg selv? 
Litt av min designfilosofi er at objekter med særegent uttrykk i utgangspunktet går godt sammen uansett form, farge og materiale. Det er de anonyme objektene som ødelegger en god komposisjon etter min mening. Jeg vil nødig si noe om noens stil eller mine eventuelle hatobjekter. Selv om det er mye som ikke faller i smak hos meg, er ikke for meg å bedømme hva som er innafor eller ikke. Jeg liker nærhet til objektene. Hvis man har ting man er glad i skal ingen kunne si noe på det. Det beste er at man har objekter man ønsker å ha over lang tid. Akkurat her er er jeg nok mer en anarkist enn en fashonista. Men jeg liker fashion og fremgang også. Jeg vil alltid at ting skal bli bedre.

Hjemme hos oss er det mye jordfarger i tillegg til sort og hvitt, masse planter, gode materialer og særegne objekter fra alle tidsaldere etter 1930. Men uansett rene linjer og en enkelhet i totalen. 

Til slutt vil jeg si at det å skape fine objekter og produsere en liten serie er noe alle i utgangspunktet kan gjøre. I vår tid er det mange muligheter og jeg unner alle som har lyst til å utvikle sin ide, det å faktisk gjøre det. Ofte har man hell i det å bruke tid på å nørde på et prosjekt. Mitt råd er å bli god venn med ideen din, forsøk å finne alle feilene så tidlig som mulig, men la deg selv slack til å feile og. Da kan man virkelig kose seg i utviklingsfasen. Det er nødvendigvis ingen tidsnød og man må passe på å holde det hele lystbetont. Du kan til og med kombinere det med noen glass vin på en hverdag... Jeg bare mener... Do it... Det er veldig berikende.

Giselle, 4.–7. mai

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus