Leve ut min indre musikalartist

Unn Faleide danser for tiden i Cullbergbalettens Protagonist, og der er hun så ivrig at det kan ende med en selvpåført blåveis.

Du er snart klar for vår hovedscene med Cullbergbalettens Protagonist. Kan du fortelle oss i tre setninger hvem du er?
Jeg ble født i Oslo for 27 år siden. Da jeg var tjue dro jeg fra Oslo for å studere samtidsdans på Kunsthøyskolen i Amsterdam, og siden det har jeg levd av og med dans og kunst. De siste tre årene har jeg jobbet i Cullbergballetten, hvor jeg har blitt kjent med arbeidene til Deborah Hay, Jefta van Dinther, Eszter Salamon og Benoît LaChambre. Jeg dagdrømmer om å felle trær (bare sånn generelt) og om å sette opp en gresk tragedie på hytta på Hadeland.
I Protagonist har dere jobbet mye med improvisasjon. Hvordan har det vært for deg som dansekunstner å ha så mye medbestemmelse i det kunstneriske uttrykket?
Improvisasjon i ulike former er det vi gjør aller mest i Cullberg. For meg er ikke improvisasjon nødvendigvis det samme som medbestemmelsesrett. I Protagonist utviklet vi en dansepraksis og strenge paradigmer for dramaturgien. Det innebærer at jeg i løpet av forestillingen hele tiden har et estetisk regime, møter og oppgaver som jeg må forholde meg til, samtidig som den grunnleggende oppgaven er å finne nye måter å utføre disse oppgavene på. Hver gang jeg gjør Protagonist trykker jeg på refresh-knappen, og det blir aldri det samme. Jeg tror likevel at det kunstneriske uttrykket er Jeftas, og at det jeg bidrar med er en slags ‘mikro managment’ innenfor en ganske klar ramme. Det handler kanskje mer om tillit og ansvar for eget arbeid, enn kunsteriske avgjørelser.
Hva skiller seg fra måten Jefta jobber på i forhold til andre koreografer du har jobbet med?
Alle koreografer jeg har jobbet med har hatt sine metoder og særegne trekk. Da vi jobbet med Protagonist ble jeg overrasket over hvor mye tid vi brukte på lys, lyd, scenerom og tekstutvikling. Alle komponenter av sceneproduksjonen ble viet like mye tid. Det er ganske sjelden. Alle samarbeidet og de ulike delene av produksjonen informerte de andre delene. Med Jefta jobbet vi også med en klar estetikk fra første dag. Det hele var en sterkt produksjonsrettet opplevelse. Det som er spesielt med Jefta er at han er et utrolig karismatisk menneske som klarer å mane frem motivasjon og tillit, og vilje til å prøve ut alt mulig rart.
Hvordan har dynamikken vært blant dere dansere gjennom arbeidsprosessen med Protagonist?
Vi begynte hver dag med en halvtimes meditasjon med sang, så prosessen var strengt talt fredfylt og harmonisk. Halvveis i prosessen fikk jeg en blåveis, men det var på grunn mitt eget ivrige kne, og ingen annen skyld.

Unn Faleide

(f. 1989 i Oslo). Tok eksamen fra Amsterdamse Hogeschool voor de Kunsten 2014. Unn har medvirket i verk av Clara Amaral, Lisa Vereertbrugghen med flere. Hun har også deltatt på workshops med blant andre Leine och Roebana, Rosas/P.A.R.T.S, Emio Greco PC.

Unn Faleide fra forestillingen Protagonist, koreografi Jefta van Dinther
Dette med nakenhet, kan vi si noe om det? Hvor viktig er denne passasjen for forestillingen og hva tilfører det verket for din egen del?
For meg så er ikke nakenheten en veldig stor del av forestillingen. Vi er nakne, men for min del er ikke fokuset på det. For meg er det en scene hvor vi synker inn i en drøvtyggende og litt stein tilstand, hvor selvrefleksjon siver ut, og hvor lekenhet oppstår. Det er egentlig en veldig deilig scene hvor jeg får revet av meg gjennomsvette klær og sko og jeg slipper ned håret.
I forestillingen hører vi ELIAS sin musikk, blant annet sangen Revolution. Hva betyr revolusjon for deg?
Altså Revolution scenen i Protagonist betyr at jeg får leve ut min indre musikalartist. Revolusjon som begrep handler om en rask omveltning eller omorganisering. Vi jobber med det i showet sånn dramaturgisk sett. På et personlig plan så har jeg en mer skilpaddeaktig tilnærming til livet, endrer man ting sakte nok så kan det ikke gå så galt tenker jeg.
Hva er det beste med å jobbe i et turnerende repertoarkompani?
Det er en bombe av en klisjé, men det beste med Cullberg er menneskene.

Protagonist, 17.–19. februar

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus