Virginia Woolfs roman Bølgene som inspirasjon

I Virginia Woolfs roman, går to barndomsvenner tur i skogen, og oppdager den ukjente landsbyen Elvedon 

Foto: Patroklos Skafidas
  1. I romanen er Elvedon et magisk land, et mystisk sted hvor glede og frykt, fornuft og følelser, liv og død skaper en surrealistisk og nesten magisk virkelighet. Den slags sted som vi kun i drømmene klarer å forestille oss. Nettopp dette ikke-stedet i en ikke-ekisterende tid har vært rammeverket for forestillingen, sier koreograf Christos Papadopoulos om inspirasjonen til forestillingen.
  2. I boken følger man seks barndomsvenner som drives mot voksen alder og til slutt alderdom, på en måte som er utenfor deres kontroll, og som gjelder for alt levende. Tiden er uendelig og ustoppelig. I det øyeblikket vi starter å eksistere, settes vi også i bevegelse, en konstant vibrasjon og vi har ikke annet valg enn å fortsette fremover. Virginia Woolf maler livet i fargene til havets- og bølgenens skiftende retning, som ikke er tilfeldig. Bølger har både rytme, sekvenser og repetisjon. Akkurat som vi. Når vi ser på bølgene, vil vår indre rytme harmoniseres med bølgenes bevegelse. Dette øyeblikket er viktig for meg. Det øyeblikket der sinnet vårt er aktivt, klart og fritt. Jeg ville skape en forestilling som snakker i abstrakte former, men likevel skaper meditative atmosfærer som tillater publikum å tenke og føle på en fullstendig fri og personlig måte.

Les intervju med koreografen Christos Papadopoulos publisert på nettsiden ABC Dance. Intervjuet finnes på engelsk her.

Elvedon, 10.–11. september 2016

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus