Hundre år i norsk dans

Du har kanskje hørt at scenedansen i Norge har en kort historie med få tradisjoner? Sammen med dansehistoriker Sigrid Svendal viser Danseinformasjonen at den enorme utviklingen som har vært i dansekunsten minst kan sees i et hundreårsperspektiv.

Takket være det frie feltet.
Norge har ikke, i motsetning til Danmark og Sverige, en flere hundreårs lang tradisjon med kongelige ballettkompanier. Isteden kan vi takke enkeltstående dansepionérer som de siste hundre årene på eget initiativ, og i samarbeid med andre dansere og koreografer, har arbeidet frem to nasjonale statlig støttede dansekompanier, flere utdanningsinstitusjoner, en fagforening og et kompetansesenter, og ikke minst Dansens Hus. Disse institusjonene har igjen bidratt til at scenedans er mer synlig i kunstfeltet og har samtidig ført til flere penger til dansekunst, som fortsatt hovedsakelig skapes i prosjektbaserte samarbeidskonstellasjoner, eller det som vanligvis kalles ”det frie feltet”. I dag er norsk dans etterspurt internasjonalt, og sterke kunstneriske miljøer er i ferd med å etableres rundt i landet, etter å i mange år ha vært konsentrert hovedsakelig i Oslo og Bergen.

Danseinformasjonen

Danseinformasjonen er det nasjonale informasjonskontoret og kompetansesenteret for dansekunst, og ble opprettet i 1994 av Norsk Ballettforbund (nå Norske Dansekunstnere) og er lokalisert i Dansens Hus  Grünerløkka i Oslo. Danseinformasjonen arbeider for å fremme dansekunst, være en informasjonskilde om og til dans, i tillegg til å være et nasjonalt kompetansesenter. Danseinformasjonen tilbyr en samlet oversikt og statistikk over aktiviteter, forestillinger, ledige stillinger og gir dansefaglig rådgivning, samt driver bibliotek, videotek og arkiv og leier ut produksjonslokalet Scenehuset på Majorstua. Danseinformasjonen er nasjonal koordinator av UNESCOs internasjonale Dansens Dag i Norge.

Dansehistorie fram i lyset 
Den norske dansehistorien er ukjent for de fleste, og verdifullt historisk materiale har ligget lagret på kunstnernes loft utilgjengelig for allmennheten. For Danseinformasjonen er det en viktig oppgave å ta vare på og formidle norsk dansehistorie, og siden 1997 har vi samlet inn arkivmateriale fra norske dansekunstnere. Dansearkivet består i dag av ca 25.000 objekter, som forhåndsomtaler, anmeldelser, programmer, fotografier og videoer. I tillegg til det fysiske materialet har 72 informanter, hovedsakelig dansekunstnere, blitt intervjuet. Ønsket er at materialet skal bli digitalisert og dermed tilgjengelig for alle, men enda viktigere er det at vi med dette arkivet forvalter en viktig del av norsk kulturarv. Tidslinjen er en liten smakebit på hva man vil kunne finne i Dansearkivet. Ser man på tidslinjen over den norske dansens historie med et kulturhistorisk blikk kan man blant annet lese tydelige spor av nasjonsbygging, internasjonalisering og kvinnefrigjøring. Snarere enn å se dans som noe som foregår i periferien av kunst- og kulturfeltet viser tidslinjen at en annen forståelse av dansens posisjon i samfunnet er mulig.

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus