Guts til å fortsette

Gjennom utforskning av karibisk og afrikansk dans har Tabanka utviklet en egen teknikk kalt Talawa-teknikken. Pearl Tawia er Principal Dancer og Masterstudent fra kompaniet.

Teknikken har spredd seg over hele kloden, og er delt mer enn 87.000 ganger på Facebook. Danserne jobber beinhardt for å hele tiden utvikle seg – innen Talawa.
Pearl Tawia (f. 1988, Ghana/Togo) har graden Principal Dancer og er Masterstudent Tabanka Dance Ensemble.

Hvorfor valgte du å bli danser?
Familien min har alltid vært kreativ. Mamma var danser i Ghana, så det har alltid vært en del av vår familie, tradisjonen og kultur. Det å danse og dansegleden har alltid stått sterkt hos oss. Selv da vi lagde mat hadde vi musikk på som vi smådanset til. Dansen gjør noe med deg. Jeg føler meg bedre med dansen. Familien flyttet til Norge fra Ghana. Da jeg begynte på skolen her i Norge var jeg vel ikke akkurat kjempepopulær, og det var mye mobbing. Men så fant jeg dansen og Tabanka i Dancers With Attitude, noe som for meg var ganske grenseoverskridende, for jeg var ganske sjenert og tilbakeholden på den tiden. Men jeg ble pushet på treningen. Det var en spesiell opplevelse, men det ga meg guts til å fortsette. Siden har jeg alltid danset, uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er.
Hva er det beste med å være danser?
Jeg føler meg levende! Jeg føler meg tilstede og jeg gjør noe med livet mitt. Jeg kunne sikkert hatt en vanlig åtte til fire jobb som jo veldig mange har, men jeg ville uansett alltid danset.
Danser du fremdeles om 10 år?
Absolutt! Enten som solist, som koreograf, i et kompani eller med Tabanka. Jeg har jo vært med Tabanka i over 15 år nå, så jeg ser ingen grunn til å slutte.
Er det en episode i din karriere du husker spesielt godt?
Første gangen Thomas ringte meg og tilbød meg en solodans i en forestilling. Det var stort for meg. Det er en av de første gangene i livet mitt hvor jeg tenkte at jeg har oppnådd noe stort. Jeg følte meg så trygg i dansen at jeg visste at jeg kunne klare det, både emosjonelt og fysisk. Da jeg danset soloen følte jeg at jeg ga så mye av meg selv at jeg nesten glemte meg selv og ble ett med dansen. Under applausen kunne jeg nesten ikke husket at jeg hadde danset, for jeg hadde vært så tilstede i øyeblikket og bare gitt alt.
Hvordan kan en vanlig dag for deg se ut?
Hmm… jeg står tidlig opp om morgenen. Spiser frokost og starter med tekniske øvelser hvor jeg jobber med hele kroppen fra hode til tær. Håndposisjoner, benposisjoner, mage og rygg, altså øvelser som kreves for å kunne danse den dansestilen vi gjør. Det er viktig at vi i jobben vår er allsidige. Så er det dansetrening i studio. Her er det flere tekniske øvelser, vi går gjennom koreografier og legger opp planer for kommende forestillinger og andre aktiviteter. Vi kan holde på 5-6 timer i strekk. Vi trener så nærme tradisjonstrening som mulig. I Afrika eller i Karibia må man kanskje gå fem mil etter vann. Da er det ikke vanlig at man småspiser og drikker hele tiden, så vi trener på tom mage. Spiser man går mye av blodet til magen, og med den danseteknikken vi bedriver er vi avhengige av at blodflyten i hele kroppen også er rytmisk. Det blir rett og slett vanskeligere for oss å gjennomføre denne danseteknikken hvis vi har masse mat i magen
icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus