Et kollektivt intervju: Fredrik Floen

Fredrik Floen tenker på hvordan få en sminkeblanding som renner nok, men som samtidig størkner, som et malingsstrøk med smeltet hud. Kunstnerkollektivet Lightness: Fleire intervjuer kostymedesigneren. 

Ann Christin Berg Kongsness: Hva jobber du med i Lightness: Fleire akkurat nå?
Akkurat nå, 17. februar klokken 14.30, tenker jeg på hvordan få en sminkeblanding som er billig nok til budsjettet, og bra nok for huden. Som renner nok, men som samtidig størkner, som et malingsstrøk med smeltet hud. Hvordan ribbe scenerommet og samtidig fylle det på nytt? Hvordan balansere samarbeid og individualitet, gjøre noe som både er interessant i et scenekunstperspektiv og et designperspektiv? Praktiske funksjoner og samtidig gjøre det interessant visuelt. Som i å finne ut av hvilke sko vi skal ha. Også handler jeg masse beige plagg: skjorter, pologensere, pique, v-gensere, strømpebukser, kjoler og hettegensere.

Elisabeth Kjeldahl Nilsson: Hva er et “ribbet” scenerom for deg?
For å få et ribbet scenerom trenger man å fjerne det som vanligvis er der, slik at det virker tomt. Fjerne noe som er en avgjørende del av å definere rommet som scenerom. En gang i tiden fjernet man scenografien og tomheten oppstod. Nå er det ribbede rommet en standard estetikk, så det krever at man må fjerne mer enn tomheten. Man må kanskje rive ned veggene, eller i det minste åpne vinduene for å få inn litt frisk luft. Jeg tror man må gi slipp på noe man tar for gitt for å få følelsen av at man er ribbet for noe.

Matilda Karlström: Vad tänker du om redesign?
Redesign kan være å korrigere. Redesign kan være en forbedring. Redesign kan være en oppgave i project runway. Redesign kan være å redefinere. Redesign kan være å gi noe en ny sjanse. Redesign kan være omveltning. Redesign kan være noe annerledes. Redesign kan være gjenbruk. Redesign kan være forferdelig stygt.

Pernille Holden: Er det noen kunstnerskap som har vært viktig for deg opp gjennom?
1: Ida Müller
2: Rei Kawakubo
3: Leigh Bowery
4: Achim Freyr
5: Miuccia Prada
6: Jenny Beavan
7: Vivienne Westwood
8: SIA, Lordi & Madonna
9: Matilda Karlstrøm
10: Marie Nikazm Bakken
11: Petter With Kristiansen
12: Trond Reinholtsen
13: Solveig Styve Holte
14: Ann Christin Berg Kongsnes, Marte Sterud & Pernille Holden
15: Signe Becker
16: Elisabeth Nilson
17: John Galliano
18: Marie Ursin & Alexandra Tveit
19: Harald Kolaas
20: SIGNA
... & sist men ikke minst
21: Runa Borch Skolseg

Marte Reithaug Sterud: Hvordan ser du denne prosessen med Lightness: Fleire i forhold til den forrige prosessen med Lightness (2015), som var Solveig Styve Holtes masterarbeid? Hva er du interessert i å ta med videre og hva vil du eventuelt tilføre?
Lightness (2015):
- Strategien var å masseprodusere materiale på kort tid
- Etablere en gruppe. Jobbe sammen for første gang
- Fokus mot sentrum
- En cabaretdramaturgi hvor de ulike elementene er i en 1:1 relasjon
- Glitter, regnbuer og neonfarger

Ligthness: Fleire (2017):
- Behov for å reprodusere materiale. En konsekvens av masseproduksjon er gjenbruk
- Videreutvikle et etablert kollektiv og materiale
- Fokus på horisont og landskap
- En polyfon dramaturgi med flere stemmer
- Fargen beige

Solveig Styve Holte: Kva er kostyme for deg?
For meg indikerer kostyme en forandring. Noe er annerledes. Enten i livet eller på scenen. Jeg liker å se på kostymer som et forslag. En annen måte å kle seg på. Å skille seg ut. Det er en måte å rekonstruere virkelighet på. I en scenisk kontekst er kostymet med på å tydligjøre den performative kroppen, og kan fungere som kommunikasjon mellom person, persona og publikum. Kostyme er verden kokt ned til det mest banale; konstruert og teatral. Hvis scenekunst er en metafor på livet, blir kostymer metaforer på det å kle seg, både sosialt og kulturelt.

Hanna Gjermundrød: I hvilken grad og på hvilke måter synes du musikk kan tilføre ditt arbeid noe i en produksjon?
Musikken og kostymer er på sett og vis to ulike verdener. Kostymet er (som oftest) noe man ser, noe estetisk, som forholder seg til kroppen. Det kan til og med være klær, det kan være abstrakt, historisk, eller noe helt annet. Lyd er (som oftest) usynlig. Men så kommer jo lyden fra noe, eller noen, som er synlig. Lyd og estetikk vil alltid eksistere sammen, i ulike blandingsforhold. Musikken kan sette igang fantasien og assosiasjonene som ligger i visuelle arbeider. Fylle ut rommet man ikke ser. Sammen aktiviserer lyd og kostymer flere sanser for en helhetlig opplevelse, som jo er en av kvalitetene som ligger latent i scenekunsten.

Fleire, 23.–26. mars

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus