En stor men skummel opplevelse

Dansekunstner Antero Hein snakker om å komme inn som nyutdannet til zero visibility corp. 

Foto: Yaniv Cohen

I dag er vi alle på Scenehuset på Majorstua i Oslo, forrige uke var vi i Darmstadt i Tyskland, snart skal vi til Portugal i residens. Det er fint med disse avbrekkene, selv om det også er intensivt. Men deilig å komme bort fra min hverdag og komme inn i en ny rutine og atmosfære som påvirker produksjonen på en positiv måte. Det er fint å reise rundt og oppleve nye steder. Hver gang jeg har jobbet med Ina har det vært en form for residens. Det er en måte å samle gruppen på, vi kommer oss vekk, jobber tettere… nesten teambuilding på en måte. Spiser sammen, jobber sammen, er sosiale og utveksler ideer. Det er alltid nye tema vi jobber med. Arbeidsmetoden kan kanskje være ganske lik, men vi får oppgaver og kan improvisere mye rundt dette. Hver forestilling har sin grunntanke og tematikk, og selv om Ina alltid har en ganske klar visjon for de ulike forestillingen er hun også enormt åpen for diskusjon og lydhør for hva vi som dansekunstnere tenker og mener om retningen for forestillingen. Så har hun på en måte det store ansvaret for å lede oss i den retningen, samtidig som hun er åpen for endringer og lar oss være delaktige i prosessen, noe som også gir oss et eierskap til materialet i forestillingene. 

Første gang jeg skulle jobbe med Ina, var det en stor men samtidig litt skummel opplevelse, siden jeg nettopp var uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo, og så skulle jeg plutselig jobbe med Ina og en etablert gruppe som hadde jobbet sammen i over 20 år. Det var en stor men spennende overgang, også fordi jeg kjente så godt til Ina og zero visibility corp. fra før og hva hun står for. Jeg så hennes (Im)possible i 2011 og tenkte at kompaniet hennes var noe jeg måtte og ville jobbe med, og så ble det til slutt en realitet. I dag har jeg jobbet med Ina i fem produksjoner. Selv om dans er mitt hovedyrke, så fotograferer og filmer jeg mye dans. Jeg har en følelse av hvordan kamera bør bevege seg i forhold til dansernes bevegelser og det som skjer fysisk i bildet. Jeg har kanskje en annen forutsetning for å ta dansebilder siden jeg vet hvordan dansehjernen fungerer, og jeg er ganske visuell av meg, ser rommet, jeg leser rommet. Det handler om rom og plassering i rom i forhold motivet, som i mitt tilfelle ofte er en danser. Det er slike ting jeg tenker på som både dansekunstner og fotograf.

Antero Hein

Finsk/Svenske Antero er født og oppvokst i Stockholm men bor for tiden i Oslo der han gikk ut av danselinjen på Kunsthøgskolen i 2012. Antero har jobbet i musikaler som Cats the Musical og Sweet Charity i Lund, Sverige i tillegg til flere film- og TV prosjektet. I tillegg til sin danseutdannelse, behersker han også Parkour, film og foto. Han har jobbet med 4 1/2 Film/Nordic Film, Curry Film, NRK og SVT og jobbet med blant annet Flukt, Peer Gynt AS, Stian Danielsen, Andre Danielsen, Kari Hoaas Productions, Christopher Arouni/Arouni Dance, Masja Abrahamsen/ink production, Yossi Berg og Oded Graf. Siden 2012 har Antero jobbet med Ina Christel Johannessen / zero visibility corp. i forestillingene AGAIN, Terra 0 MotelThe Guest og høsten 2016 i Future.

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus